Richard Paulsen
I går fikk jeg en email med spørsmål om å forklare LIBOR skandalen, og det er akkurat hva jeg har tenkt til å gjøre. Hvis dere ønsker litt bakgrunnstoff, er denne artikkelen i Bloomberg nyttig.
For å forstå skandalen er det to faktorer som er viktige:
Hva er “mark to market”?
Hvordan settes en “benchmark index” på produkter som ikke er børsnotert eller handles på en offisiell handelsplass, men såkalt “voice” og OTC?
Mark to market er å sette et nivå på verdipapiret sitt for regnskapsmessig og balansemessige årsaker. La oss si at du eier 10 leiligheter, og markedet har steget 10% det siste året. Du kan ikke bare gå til banken og be om høyere låneramme, du må sende en takstmann rundt til leilighetene, og få nye verdier. En investor gjør mark to market hver eneste dag, for å se hvor mye porteføljen er verdt, og hva for eksempel belåningen er. Hva hvis du f.eks er et stort fond, med mange hundre forskjellige produkter i porteføljen din? Du må til enhver tid vite hva produktene er verdt, for ellers vet du ikke hva du har tilgjengelig av penger. Problemet kommer når illikvide og spesielle produkter må settes en verdi på. Såkalte OTC produkter.
Det er mange markeder som handles over disk, eller på telefonen der eneste prisreferanse er hva megleren forteller deg. De fleste store derivat og rentemarkeder foregår på flere plattformer og med et uoversiktelig prisbilde. Aktørene trenger som nevnt over, en referansepris, helst kontinuerlig, men minimum 1 gang om dagen. Jeg tviler på at noen tradere i banker osv, får røre produkter som ikke minimum prissettes en gang om dagen. Hvordan settes en benchmark på slike produkter?
Ofte er det en nøytral aktør, bransjeorganisasjon eller avis for den slag skyld, som fører en indeks over et produkt. Da ringer de ulike panelister, og ber om input på prisen de ser på det aktuelle produktet, og lager så et gjennomsnitt som de publiserer til allmenheten. Dette tallet/gjennomsnittet fungerer som den offisielle prisen den dagen.
LIBOR, eller London Bank Offered Rate, blir satt en gang om dagen med input fra 18 banker ,som er på panelet.
Hver dag puncher de inn sine egne estimater på 10 valutakryss, over 15 perioder frem i tid. Tallene blir det offisielle rentebildet den aktuelle dagen.
Grunnen til at denne skandalen er så stor, er at $300 trillioner i lån er linket til denne renten. Alt fra huslån i Japan til norske rederier på vestlandet.
Hvordan ble den manipulert? Det er ikke vanskelig å forstå. Hvis f.eks renten for å låne CHF i tre måneder er 1.32%, og femten av panelistene gir et estimat på 1.30-1.33, men 3 av bankene setter renten til 1.40-1.45, vil de klare å trekke opp snittet. Hvorfor vil de trekke opp snittet? Fordi de har veddet i rentemarkedet på oppgang, sannsynligvis mot de femten bankene som kun gav sitt ærlige estimat. Et utslag på 0.005 vil være stor, fordi det er enorme summer involvert.
Det hjelper ikke at de som gir estimatene til Thomson Reuters, gjerne er juniorer som gjør forefallende arbeid og sitter ved siden av bankens egne prop tradere som gjør veddemål i det samme markedet.
Jeg synes det er rart at det ikke har blitt avdekket manipulasjon av slike produkter tidligere. Bukken som passer havresekken!
