Lunken økonomi – hett aksjemarked

I helgen publiserte The New York Times et meget interessant innlegg av nobelprisvinneren Paul Krugman med tittelen «A permanent slump» om den amerikanske økonomien. Krugman beskriver et scenario der lav vekst, lave renter og mer eller mindre kontinuerlig behov for stimulanser av økonomien er normalt. Situasjonen verden og vesten er inne i nå beskrives som mer normal enn ekstraordinær, og den spås å vare lenge.

Det påpekes at forut for boomen i aksje- og boligmarkedet i USA som kulminerte i Finanskrisen i 2008 så var veksten i amerikansk økonomi ikke sterk nok til å gi utslag i vesentlig inflasjonspress. Etterspørselen er for slapp, og tilbudet er stort.

Jeg har ofte tenkt det samme selv. Det er ikke mangel på noen ting i økonomien, og ingen tegn til noe sterkt prispress. Ingen ting er vanskelig å få kjøpt. Det er ingen tomme butikkvinduer. Det er ingen ventetid på biler. Ikke vanskelig å få kjøpt bukser, jakker eller mat (med unntak av smørkrisen i fjor). Alt kan kjøpes for den som har penger. Tilbudet er større enn etterspørselen.

Råvareprisene er den beste indikator på dette. Kobber er eksempelvis viktig i en rekke industriprodukter, og omtales som “metallet med doktorgrad i økonomi” for sin relevans som økonomisk indikator. Kobberprisene er på tre års lav, og trenden ser ut til å være videre ned heller enn opp.

Kobberprisene er nær 3-års lav. USD pr tonn, Kilde Infront.

Aluminium er et annet viktig industrimetall som brukes i alt fra boligbygging til biler og fly, og i konsumvarer, som eksempelvis ølbokser. Aluminiumsprisen oppviser en liknende tendens som Kobber. Det er null – ingen  – tegn til “trøkk” i dette prischartet:

Aluminiumsprisen, USD pr tonn på London Metal Exchange. Kilde Infront.

Hva kan dette komme av? Jeg tror det bunner i følgende enkle problemstilling: Det er enklere å bygge produksjonskapasitet enn det er å bygge etterspørsel. Størrelsen på et lands økonomi kan vokse på et begrenset antall måter. Enten må flere personer jobbe, de må jobbe mer eller de må jobbe smartere. Omsatt i makrospråk så må man for å ha vekst i økonomien enten:

1) Ha vekst i den yrkesaktive befolkingen (antall personer som jobber).

2) Ha vekst i yrkesdeltakelsen (prosent i arbeid av de i som er i yrkesaktiv alder), eller i antall arbeidstimer for de som jobber.

3) Ha produktivitetsvekst. Hver arbeidstime må gi mer produksjon (output).

Nr 1 er en følge av langsiktige faktorer som fødselstall og innvandring. Punkt 2 kommer an på en rekke strukturelle forhold, blant annet barnehager, transportinfrastruktur, deltidsmuligheter og tilrettelagte arbeidsplasser. Punkt 3 kan ofte i det små bedres kontinuerlig gjennom å jobbe smartere, men det som virkelig monner på sikt er teknologiske endringer. Eksempelvis falt antall ansatte i jordbruket radikalt når traktorene kom. Vi har evolusjon i økonomien hele tiden, men revolusjon ganske sjelden.

For enkeltpersoner må lønninger øke raskere enn inflasjonen for at de skal kunne øke sitt forbruk på opprettholdbar måte. Mye av det vi så i USA og Europa før boligkrisen/finanskrisen der var økt forbruk nesten utelukkende finansiert gjennom økt opplåning.  Mer gjeld i befolkningen.

Ser vi det samme i Norge nå? Ja, grafen under viser norske husholdningers samlede fordringer og gjeld fra Finanstilsynets rapport “Finansielt utsyn 2013, side 54” . Vi ser at husholdningene i sum ennå er i en formuesposisjon. Mesteparten av gjelden er dog basert på finansiering av boligmassen, og når boligprisene nå faller vil dette slå svært negativt ut for dette regnestykket. Gjelden du har på huset ditt minsker jo neppe om prisen på det faller… men den beregnede egenkapitalen blir kraftig redusert.

Kilde, Finanstilsynets rapport: Finansielt utsyn 2013

Betyr dette krise i økonomien og at aksjekursene snart skal peke nedover? Nei, ikke nødvendigvis. Jeg tror det betyr dette:

1) Renten kommer til å være lav lenge. Veksten i etterspørselen kommer til å være slack.

2) Bedrifters økning i lønnsomhet kommer fortsatt til å være drevet av kostnadsreduksjoner og effektivisering mer enn omsetningsvekst.

3) Ytterligere økning i husholdningenes gjeld er nær uttømt som (positiv) driver til økning i forbruk.

4) Effekten av et betydelig boligprisfall vil være svært negativt på norske husholdningers samlede finansielle balanser, og for en god del husholdninger blir dette krise.

5) Effekten på aksjemarkedet blir ikke nødvendigvis negativ da dette er et spill på relativ styrke. Når rentepapirer gir lav avkastning og bolig er lite attraktivt som investeringsobjekt på grunn av oppblåst prisnivå og høy gjeldsbelastning er kanskje det å putte pengene inn i verdiskapende virksomhet det beste i lang tid fremover.

Spørsmål eller kommentarer mottas med takk. Kommenter gjerne under artikkelen, eller send meg melding på Twitter.

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd.

For å få med deg alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter: @KarlNordnet