Nordnetbloggen

Mani, krakk og krise – hva er din plan når markedet faller 30 – 50 %?

Under min studietid på BI husker jeg at jeg deltok på et foredrag med Petter Stordalen. Dette var i 2010 og fortsatt kort tid etter finanskrisen. Han sa noe sånt som: «Kriser kommer, kriser går. Det kommer en krise hvert femte år». Det har fortsatt ikke kommet noen stor krise siden finanskrisen. Det har vært noen problemer på veien, men børsklimaet har vært behagelig.

De 5 stegene i finansielle kriser

Jeg mener imidlertid at Stordalens uttalelse og tilnærming til temaet er nyttig. I makroøkonomisk teori blir finansielle kriser sett på som såkalte eksogene, eller utvendige sjokk. Det er litt som at de plutselig oppstår av seg selv uten noen forklaring. Dette er imidlertid en lite hensiktsmessig tilnærming for deg som investor. I stedet heller jeg mot den forklaringen som Charles Kindleberger og Hyman Minsky har om finansielle kriser. Charles Kindleberger og Hyman Minsky har argumentert for at finansielle kriser er en eksistensiell del av kapitalistiske økonomier. Finansielle kriser vil uansett komme og er gjentakende hendelser i kapitalistiske økonomier.  Finansielle kriser oppstår fordi økonomien – i sin helhet – beveger seg mot mer spekulative finansieringsformer og gradvis tar mer risiko. Hypotesen om finansiell ustabilitet tilsier derfor at finansielle kriser vil oppstå som en følge av ustabiliteten til kapitalistiske økonomier. Basert på denne hypotesen har Charles Kindleberger laget en teori om de ulike stegene i en finansiell krise. De er følgende:

  • Forskyvning: det kommer et utenforliggende sjokk til økonomien og rammer gjerne en spesiell sektor. Dette gjør at man endrer sitt syn på lønnsomhet. Under forrige krise var det innen finans. Dette flytter kapital inn i denne sektoren.
  • Boom: hvis det nye forretningsklimaet er gunstig, så vil dette føre til en oppsving eller boom. Prosyklisk og billig kreditt vil drive oppgangen. Det økte tilbudet av kreditt vil komme gjennom både eksisterende banker i systemet, men også nye banker og kredittinstrumenter. Det økte tilbudet av penger vil øke prisene i eiendomsmarkedet og aksjemarkedet. 
  • Eufori: Hvis det er en vedvarende boom vil det føre til spekulasjon. Spekulasjon fører til økte priser, som kan lede til eufori. Dette betyr at folk vil kjøpe aktiva, basert på den tanken om at prisene vil stige ytterligere. Slik eufori kan involvere flere ting, som spekulasjon, gearing og overvurdering av mulighetene for profitt. Aktørene beveger seg mot mer spekulative former for finansiering. 
  • Finansiell uro: etter vedvarende inflasjon i aktiva, så vil rentenivået mest sannsynlig øke og prisene kan stabilisere seg eller begynne å falle. Dette fører til finansiell uro. Det blir usikkerhet i markedet og aktørene i markedet begynner å forstå at selskaper kan få problemer med å møte sine forpliktelser. 
  • Krasj og avsky: det utløsende signalet på et krakk kan være at en bank går overende, som fører til panikk, fall i aksjekurser og flere og flere må selge sine eiendeler for å møte sine gjeldsforpliktelser. Dette fører til avsky ovenfor aktiva. Folk vil være skeptiske til aksjer og andre aktiva. Folk vil foretrekke å holde cash.

Hvor er vi i syklusen? Jeg opplever at vi til en viss grad er inne i euforien. I USA snakker man om de første rentehevingene. Jeg er ikke opptatt av makroøkonomiske forhold vedrørende mine investeringer eller hvor vi er i syklusen, men det er allikevel interessant å se at markedspsykologien er annerledes enn da jeg startet å investere i 2007-2008. Det er imidlertid interessant å ha Kindleberger i bakhodet, for kriser vil komme og gå. Hvordan skal man forholde seg til dette som investor? Selv forholder jeg meg til min strategi om å plukke enkeltaksjer og min læringsprosess som student av kvalitetsselskaper til en fornuftig pris.

Kontroller din psykologi

Den kanskje viktigste avklaringen man må gjøre, er om man kjenner sin egen psykologi. Langsiktige investeringer i aksjer innebærer kvartalsrapporter, årsregnskaper, begreper som P/E, P/B, EBTIDA, ROE, eierinntekter, cash flow og lignende begreper. Jeg mener dette er underordnet den psykologiske faktoren det innebærer å investere sine sparepenger. La oss ta et eksempel. Si du, som privatperson, har investert 100 000 kroner av dine oppsparte midler. Du får etter kort tid 20 % avkastning og verdien av porteføljen din stiger til 120 000 kroner. Men, etter kort tid i aksjemarkedet opplever du at hele markedet faller 40 % på grunn utbredt, vedvarende markedsuro. Hvordan ville du håndtert en slik nedgang, fra 120 000 kroner til 72 000 kroner?

Skal du investere penger i aksjemarkedet i så burde du tenke igjennom et slikt scenario.  Jeg lover deg, det kommer til et tidspunkt hvor alt faller, hvor det ikke ser ut som børsene har noen bunn. Ja, det vil komme en tid hvor det ser ut som verdens ende. Det ser ikke slik ut nå, men vedvarende markedsuro vil komme. Da er det lurt å ha strategien forberedt. Man må kjenne seg selv og sin psyke.

De ekstreme svingningene er det som er problemet for mange som investerer i aksjemarkedet – det gir ikke 8-10 % i årlig avkastning hvert eneste år. Aksjemarkedet svinger. Noen ganger til ekstreme. På grunn av disse ekstreme svingningene er det nødvendig at man har en klar formening hva man skal gjøre i en slik situasjon. For har du ikke en klar strategi når et slikt bredt fall treffer verdens finansmarkeder, så kan jeg love deg at du kommer til å gjøre alt annet enn det du egentlig skal gjøre.

Derfor er det viktig at du har trent på hvordan du skal håndtere et slikt scenario. Hvis markedet faller 30-50 % så betyr det i mitt hode at gir bedre muligheter til å kjøpe flere kvalitetsselskaper til en billigere penge. Jeg er nettokjøper av aksjer, da er egentlig fallende aksjekurser velkommen.

Hvordan skal man angripe dette når man investerer i aksjer?

Jeg har tre forslag til tilnærminger man kan inkludere i sin strategi ved et krakk:

  • For det første mener jeg at man ikke skal bry seg om makroøkonomiske forhold. Ikke vær opptatt med å «time» markedet. Det er svært få som klarer dette. Det er vanskelig nok å beregne hva et selskap er verdt, om det har kvalitet osv. Man burde akseptere at finansielle kriser er en del av moderne kapitalistiske økonomier og tilpasse seg deretter.
  • Personlig er jeg fullt investert i aksjer – eller har som mål om å være det. Jeg holder ikke kontanter fordi jeg synes markedet er dyrt eller billig, eller fordi jeg har bekymringer knyttet til et eventuelt fall i aksjemarkedet. Holder jeg kontanter så er det fordi jeg ikke finner gode ideer. Selv om jeg mener markedet, på generelt grunnlag er dyrt, så er jeg 100 % investert i aksjer.
  • Ha en klar og definert strategi på hva man gjør hvis markedet faller markant. Hva vil du selv gjøre? Dette løser seg enklere hvis du selv ser på deg selv som en bedriftseier. Hvis hele markedet faller og selskapet du eier aksjer i er et kvalitetsselskap, så ville jeg økt andelen min i det selskapet. Markedsuro er forbigående, kvalitet er vedvarende. Jeg ville derfor sett på det som en mulighet. Du får kvalitetsselskaper til sterkt rabatterte priser. Hvis selskapet du eier aksjer i fortsetter å levere som et kvalitetsselskap så er det ingenting som tilsier at du skal påvirkes av at markedene ellers faller.

Konklusjon

Som investor må man akseptere det faktum at finansielle kriser kommer og går. Man skal ikke unngå å investere av den grunn. Den beste avkastningen over tid får man i aksjemarkedet. Da må man leve med og håndtere de svingningene det innebærer.  Jeg sier ikke at det kommer et markedskrasj i morgen, eller spår at det kommer et om ett år eller to år. Jeg er ikke opptatt av makroøkonomiske hensyn i mine investeringsvurderinger. Men det er hensiktsmessig å tenke gjennom hva man vil gjøre den dagen det kommer et krakk. Og krakket vil treffe markedet, overraskende og hardt. Da må man som investor ha strategien klar. I stedet for å tenke at krakket reduserer verdien på sin portefølje, så burde man heller tenke at det byr på muligheter. Det blir som at man får aksjer på salg. Slik markedsuro er forbigående, selv om det oppleves som vedvarende i øyeblikket.

Og er det slik, som det kommer til å bli predikert ved neste krise, at verden går under, så har man faktisk større problemer enn at aksjeporteføljen halveres i verdi.

 

Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

10
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Hei Robin! Har du en bruker i Shareville, som det går an å følge?
Gjest
Gjest
Hei Kari. Jeg har to porteføljer på Shareville. Brukernavnet mitt er Robin_Øvrebø -Robin
Gjest
Gjest
Fin oppsummering, men når man betrakter markedet som dyrt så er det lurt å ha midler til å kunne kjøpe når det blir «billig». Oljefondet har en strategi med ca 60% i aksjer og ca 40% i «tyrgge likvider». Dette forholdet rebalanseres jevnlig, og jeg tenker at det kan være en nyttig strategi å ha også for private.
Gjest
Gjest

Ja, du har et poeng. Det kommer an på hvor stor risiko man ønsker. Selv ønsker jeg å være fullt investert i aksjer, fordi jeg er komfortabel med det. Det kan absolutt være nyttig å ha kontanter tilgjengelig, men har jeg ideer, så ser jeg ingen grunn til å ikke investere selv om markedet er dyrt. Det er imidlertid vanskeligere å finne gode ideer i et dyrt marked. Det kan derfor være fornuftig å bygge en liten andel kontanter eller ha kontanter tilgjengelig hvis det skulle komme et krakk. Det er en avveining, fordi det er kjedelig hvis man ikke… Les mer »

Gjest
Gjest
Jeg oppfatter egentlig som at du motsier deg selv her, – så jeg forstår egentlig ikke ditt hovedbudskap. Du skriver bevar roen ved nedgang, og bruk anledningen til å kjøpe, samtidig som du sier du er fullt investert? Det blir vanskelig å bruke en kjøpsanledning uten tilgjengelige midler. Så skal man tolke deg dithen at poenget ditt snarere er at ved krise, ikke selg ut til lav pris? Det er vi vel alle bevisst på at man ikke bør gjøre?
Gjest
Gjest

Nj, Takk for innspill. Jeg skal prøve å forklare det litt nærmere. Hovedbudskapet mitt er – som du påpeker – at man skal bevare roen ved nedgang og man må ha en planlagt strategi for krakk. Som du nevner, så burde man ikke selge ut ved krakk og krise. Du skriver videre: ” Det er vi vel alle bevisst på at man ikke bør gjøre?”. Mulig. Men hvorfor er det slik at alle selger når krakket kommer? Hvorfor klarer ikke mennesker bevare roen? Vi mennesker er irrasjonelle og vi har en tendens til tenke kortsiktig. Markedet er irrasjonelt. Det overreagerer.… Les mer »

Gjest
Gjest

Noe av problemet er at enkelte ganger er det unektelig riktig å selge seg ut. Når man ser på nedganger og kriser de siste 15 årene, viser ofte ikke grafene en brå nedgang, og deretter oppgang, men derimot vedvarende nedgang over måneder opp til år (- ref Nasdaq som nylig kom opp igjen på samme nivå etter hele 15 år). Da kunne det være bra om man kunne slege seg ut i begynnelsen av nedgangen. Problemet er at man aldri vet hva man står overfor når man ser nedgang. Men ditt innlegg er en nyttig påminnelse. Forøvrig har vel media… Les mer »

Gjest
Gjest

Min gjettning er at vi ikke får et krakk før om 3-5 år. Synes folk fortsatt er litt skeptiske til askjer etter finanskrisen. Men siden det er umulig å spå dette sikkert så er jeg også 100% investert. Fordi jeg mener jeg har funnet attraktive enkeltaksjer i dette markedet. Jeg ville imidlertid ikke investert i et indexfond nå tror jeg. Men det kan kanskje være en ide i disse dager, hvis man mener at marketed er euforisk å investere i defensive aksjer? Ta for eksemple Mcdonalds. Under finanskrisen i 2008 så falt prisen på mcdonalds aksjen veldig lite, fordi folk… Les mer »

Gjest
Gjest

Trond, Vi kan gjette og mene, men jeg tror vi gjør det enklest for oss selv ved å ikke gjøre det. Kriser kommer, kriser går. Kriser er innebygget i kapitalistiske økonomier, men vi vet ikke når de kommer. Så jeg er enig med deg, det er ikke dumt å være 100 % investert, så sant man finner gode ideer og er komfortabel med en slik strategi. Da må man også forberede seg mentalt på at investeringene får medfart ved et krakk. Min strategi for å bevare roen og håndtere kriser er å investere i kvalitetsaksjer til en fornuftig pris. Slik… Les mer »

Gjest
Gjest
Enig med alt du sier. Vil bare legge til at i disse tider er det kanskje lurt å fokusere på selskaper som har lav gjeld. Siden renta er så lav og et mulig krasj kan skje. Da vil de selskapene med lav gjeld klare seg bedre, da rentene på lånet ikke fører til for store tap. Jeg er kanskje spesiell men jeg synes det er veldig spennende hvis noen av aksjene mine går kraftig ned i pris. Jeg rebalanserer ofte porteføljen og selger en aksje og kjøper en annen hvis en av de andre fremstår som mye mer attraktiv på pris.
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert