Mani, krakk og krise – hva er din plan når markedet faller 30 – 50 %?

Under min studietid på BI husker jeg at jeg deltok på et foredrag med Petter Stordalen. Dette var i 2010 og fortsatt kort tid etter finanskrisen. Han sa noe sånt som: «Kriser kommer, kriser går. Det kommer en krise hvert femte år». Det har fortsatt ikke kommet noen stor krise siden finanskrisen. Det har vært noen problemer på veien, men børsklimaet har vært behagelig.

De 5 stegene i finansielle kriser

Jeg mener imidlertid at Stordalens uttalelse og tilnærming til temaet er nyttig. I makroøkonomisk teori blir finansielle kriser sett på som såkalte eksogene, eller utvendige sjokk. Det er litt som at de plutselig oppstår av seg selv uten noen forklaring. Dette er imidlertid en lite hensiktsmessig tilnærming for deg som investor. I stedet heller jeg mot den forklaringen som Charles Kindleberger og Hyman Minsky har om finansielle kriser. Charles Kindleberger og Hyman Minsky har argumentert for at finansielle kriser er en eksistensiell del av kapitalistiske økonomier. Finansielle kriser vil uansett komme og er gjentakende hendelser i kapitalistiske økonomier.  Finansielle kriser oppstår fordi økonomien – i sin helhet – beveger seg mot mer spekulative finansieringsformer og gradvis tar mer risiko. Hypotesen om finansiell ustabilitet tilsier derfor at finansielle kriser vil oppstå som en følge av ustabiliteten til kapitalistiske økonomier. Basert på denne hypotesen har Charles Kindleberger laget en teori om de ulike stegene i en finansiell krise. De er følgende:

• Forskyvning: det kommer et utenforliggende sjokk til økonomien og rammer gjerne en spesiell sektor. Dette gjør at man endrer sitt syn på lønnsomhet. Under forrige krise var det innen finans. Dette flytter kapital inn i denne sektoren.

• Boom: hvis det nye forretningsklimaet er gunstig, så vil dette føre til en oppsving eller boom. Prosyklisk og billig kreditt vil drive oppgangen. Det økte tilbudet av kreditt vil komme gjennom både eksisterende banker i systemet, men også nye banker og kredittinstrumenter. Det økte tilbudet av penger vil øke prisene i eiendomsmarkedet og aksjemarkedet. 

• Eufori: Hvis det er en vedvarende boom vil det føre til spekulasjon. Spekulasjon fører til økte priser, som kan lede til eufori. Dette betyr at folk vil kjøpe aktiva, basert på den tanken om at prisene vil stige ytterligere. Slik eufori kan involvere flere ting, som spekulasjon, gearing og overvurdering av mulighetene for profitt. Aktørene beveger seg mot mer spekulative former for finansiering. 

• Finansiell uro: etter vedvarende inflasjon i aktiva, så vil rentenivået mest sannsynlig øke og prisene kan stabilisere seg eller begynne å falle. Dette fører til finansiell uro. Det blir usikkerhet i markedet og aktørene i markedet begynner å forstå at selskaper kan få problemer med å møte sine forpliktelser. 

• Krasj og avsky: det utløsende signalet på et krakk kan være at en bank går overende, som fører til panikk, fall i aksjekurser og flere og flere må selge sine eiendeler for å møte sine gjeldsforpliktelser. Dette fører til avsky ovenfor aktiva. Folk vil være skeptiske til aksjer og andre aktiva. Folk vil foretrekke å holde cash.

Hvor er vi i syklusen? Jeg opplever at vi til en viss grad er inne i euforien. I USA snakker man om de første rentehevingene. Jeg er ikke opptatt av makroøkonomiske forhold vedrørende mine investeringer eller hvor vi er i syklusen, men det er allikevel interessant å se at markedspsykologien er annerledes enn da jeg startet å investere i 2007-2008. Det er imidlertid interessant å ha Kindleberger i bakhodet, for kriser vil komme og gå. Hvordan skal man forholde seg til dette som investor? Selv forholder jeg meg til min strategi om å plukke enkeltaksjer og min læringsprosess som student av kvalitetsselskaper til en fornuftig pris.

Kontroller din psykologi

Den kanskje viktigste avklaringen man må gjøre, er om man kjenner sin egen psykologi. Langsiktige investeringer i aksjer innebærer kvartalsrapporter, årsregnskaper, begreper som P/E, P/B, EBTIDA, ROE, eierinntekter, cash flow og lignende begreper. Jeg mener dette er underordnet den psykologiske faktoren det innebærer å investere sine sparepenger. La oss ta et eksempel. Si du, som privatperson, har investert 100 000 kroner av dine oppsparte midler. Du får etter kort tid 20 % avkastning og verdien av porteføljen din stiger til 120 000 kroner. Men, etter kort tid i aksjemarkedet opplever du at hele markedet faller 40 % på grunn utbredt, vedvarende markedsuro. Hvordan ville du håndtert en slik nedgang, fra 120 000 kroner til 72 000 kroner?

Skal du investere penger i aksjemarkedet i så burde du tenke igjennom et slikt scenario.  Jeg lover deg, det kommer til et tidspunkt hvor alt faller, hvor det ikke ser ut som børsene har noen bunn. Ja, det vil komme en tid hvor det ser ut som verdens ende. Det ser ikke slik ut nå, men vedvarende markedsuro vil komme. Da er det lurt å ha strategien forberedt. Man må kjenne seg selv og sin psyke.

De ekstreme svingningene er det som er problemet for mange som investerer i aksjemarkedet – det gir ikke 8-10 % i årlig avkastning hvert eneste år. Aksjemarkedet svinger. Noen ganger til ekstreme. På grunn av disse ekstreme svingningene er det nødvendig at man har en klar formening hva man skal gjøre i en slik situasjon. For har du ikke en klar strategi når et slikt bredt fall treffer verdens finansmarkeder, så kan jeg love deg at du kommer til å gjøre alt annet enn det du egentlig skal gjøre.

Derfor er det viktig at du har trent på hvordan du skal håndtere et slikt scenario. Hvis markedet faller 30-50 % så betyr det i mitt hode at gir bedre muligheter til å kjøpe flere kvalitetsselskaper til en billigere penge. Jeg er nettokjøper av aksjer, da er egentlig fallende aksjekurser velkommen.

Hvordan skal man angripe dette når man investerer i aksjer?

Jeg har tre forslag til tilnærminger man kan inkludere i sin strategi ved et krakk:

• For det første mener jeg at man ikke skal bry seg om makroøkonomiske forhold. Ikke vær opptatt med å «time» markedet. Det er svært få som klarer dette. Det er vanskelig nok å beregne hva et selskap er verdt, om det har kvalitet osv. Man burde akseptere at finansielle kriser er en del av moderne kapitalistiske økonomier og tilpasse seg deretter.

• Personlig er jeg fullt investert i aksjer – eller har som mål om å være det. Jeg holder ikke kontanter fordi jeg synes markedet er dyrt eller billig, eller fordi jeg har bekymringer knyttet til et eventuelt fall i aksjemarkedet. Holder jeg kontanter så er det fordi jeg ikke finner gode ideer. Selv om jeg mener markedet, på generelt grunnlag er dyrt, så er jeg 100 % investert i aksjer.

• Ha en klar og definert strategi på hva man gjør hvis markedet faller markant. Hva vil du selv gjøre? Dette løser seg enklere hvis du selv ser på deg selv som en bedriftseier. Hvis hele markedet faller og selskapet du eier aksjer i er et kvalitetsselskap, så ville jeg økt andelen min i det selskapet. Markedsuro er forbigående, kvalitet er vedvarende. Jeg ville derfor sett på det som en mulighet. Du får kvalitetsselskaper til sterkt rabatterte priser. Hvis selskapet du eier aksjer i fortsetter å levere som et kvalitetsselskap så er det ingenting som tilsier at du skal påvirkes av at markedene ellers faller.

Konklusjon

Som investor må man akseptere det faktum at finansielle kriser kommer og går. Man skal ikke unngå å investere av den grunn. Den beste avkastningen over tid får man i aksjemarkedet. Da må man leve med og håndtere de svingningene det innebærer.  Jeg sier ikke at det kommer et markedskrasj i morgen, eller spår at det kommer et om ett år eller to år. Jeg er ikke opptatt av makroøkonomiske hensyn i mine investeringsvurderinger. Men det er hensiktsmessig å tenke gjennom hva man vil gjøre den dagen det kommer et krakk. Og krakket vil treffe markedet, overraskende og hardt. Da må man som investor ha strategien klar. I stedet for å tenke at krakket reduserer verdien på sin portefølje, så burde man heller tenke at det byr på muligheter. Det blir som at man får aksjer på salg. Slik markedsuro er forbigående, selv om det oppleves som vedvarende i øyeblikket.

Og er det slik, som det kommer til å bli predikert ved neste krise, at verden går under, så har man faktisk større problemer enn at aksjeporteføljen halveres i verdi.