Nordnetbloggen

Mine tanker om Gjensidiges holdbarhet, vollgrav og kvalitet

Videre følger et utdrag fra min analyse av Gjensidige (GJF) som ble publisert på islero.com i mars. Hele analysen finner du her .I dette innlegget finner du et utdrag fra denne analysen om selskapets holdbarhet, vollgrav og kvalitet. I den komplette analysen tar jeg også selskapet gjennom momenter som verdi, kapitalallokering, vekst, risikomomenter, samt at jeg gjør en konklusjon. 

Gjensidige er et diversifisert forsikringsselskap med såkalt multikanaldistribusjon. Dette betyr at de selger forsikring gjennom forskjellige kanaler, som telefon, internett og kontorer. 80 % av salget foregår gjennom direktesalg. 15 % gjennom indirekte kanaler og 5 % gjennom megler.

Gjensidige har ved utgangen av 2014 en markedsandel i Norge på 25,2 %. Rundt årtusenskiftet var det If som var markedsledende i Norge, men If er i dag den nest største aktøren etter Gjensidige. If har en markedsandel på 22,8 %. Videre står Tryg og Sparebank 1 for markedsandeler på henholdsvis 13, 8 % og 10, 1 %. Disse fire aktørene har til sammen en markedsandel på ca. 75 %, hvilket bekrefter at det norske skadeforsikringsmarkedet er et konsolidert og modent marked.

 

Holdbarhet

Skadeforsikring er en forutsigbar og holdbar bransje. Gjensidige er markedsledende innen denne bransjen. Forsikringsselskaper kan tjene penger på to måter:

1) å ha høyere premieinntekt enn kostnader og

2) investere premieinntektene, som blir betalt på forhånd, i verdipapirmarkedet.

For å forstå forsikring som forretningsmodell er det essensielt å forstå combined ratio og float. For å forstå dette konseptet, kan man lese hva verdens beste investor, Warren Buffett, har skrevet om denne forretningsmodellen:

“Insurers receive premiums upfront and pay claims later. … This collect-now, pay- later model leaves us holding large sums — money we call «float» — that will eventually go to others. Meanwhile, we get to invest this float for Berkshire’s benefit.”

If premiums exceed the total of expenses and eventual losses, we register an underwriting profit that adds to the investment income pro- duced from the float. This combination allows us to enjoy the use of free money — and, better yet, get paid for holding it.

In most years, premiums have been inadequate to cover claims plus expenses. Consequently,   the industry’s overall return on tangible equity has for many decades fallen far shortof that achieved by the S&P 500. Outstanding eco   nomics exist at Berkshire only because we have some outstanding managers running some unusual businesses.”

Det er noen viktige momenter her. Som Buffett sier, så gjør dette at forsikringsselskaper har to kilder som gir verdi. Forsikringstakere betaler en forsikringspremie på forhånd. Premieinntekter er det samme som salg i andre selskaper. Denne premien kan forsikringsselskapene investere videre, såkalt float eller investeringsportefølje, frem til de må utbetale forsikringskrav.

Forsikringsselskaper kan dermed tjene penger på å ha større inntekter (premieinntekter) enn totale utgifter (skader+generelle kostnader= combined ratio). Forsikringsselskaper har to type utgifter. De har skader og de har administrasjonskostnader. Førstnevnte kan være vanskelig å påvirke og kan derfor være relativt likt fra selskap til selskap. Administrasjonskostnadene, eller de generelle kostnadene, kan variere fra selskap til selskap. Disse kostnadene kan derfor være verdt å merke seg. Senere i analysen vil jeg se nærmere på kostnadsprosenten til de ulike forsikringsselskapene.

Akkurat som andre selskaper har marginer, så har også forsikringsselskaper marginer, nærmere bestemt underwritingmargin. Underwritingmargin er forskjellen mellom premieinntektene og combined ratio. Gjensidiges holdbarhet ligger i deres målsetting om 90-93 i combined ratio, som over tid skal gi en underwritingmargin på mellom 7-10 %. Dette betyr at Gjensidige skal, over tid, gå med et overskudd på mellom 7-10 kroner per 100 kroner de får i premieinntekter.

Videre så eier forsikringsselskaper en del aksjer og obligasjoner, fordi premieinntektene blir betalt på forhånd. Denne investeringsporteføljen gir også en viss avkastning. I Gjensidiges tilfelle, så har den gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5, 4 % siden 2004.

For å analysere en bransje må man stille seg spørrende til om det er teknologiske elementer eller regulatoriske endringer som kan påvirke bransjen. Er det en fare for at selskapets produkter vil gå ut på dato?

Tilfeldigheter rammer oss mennesker i form av ulykker, brann og naturskader. Det kommer det til å gjøre i fremtiden også. Vi mennesker ønsker å forsikre oss mot slike tilfeldigheter. Vi er faktisk pålagt av myndighetene å forsikre oss mot en del slike hendelser. Et eksempel er bilforsikring.  Så lenge ulykker forekommer, enten av menneskelige feil eller ekstern risiko i form av naturkatastrofer og lignende, så vil vi forsikre oss.

Vi mennesker gjør feil som forårsaker ulykker. Førerløse biler, som teknologisk revolusjon, kan om noen år true den nåværende bilforsikringsmodellen. Google har for eksempel drevet med forskning på slike type biler. En bilpark bestående av førerløse biler vil gjøre bilforsikring mye mindre relevant, hvis ikke komplett unødvendig. Førerløse biler vil ikke kollidere, fordi det ikke forekommer menneskelig svikt. Det tar imidlertid lang tid før slike endringer slår helt gjennom i markedet. Bare se på hvor lang tid det tar å implementere en bilpark full av elbiler. Slike teknologiske endringer tar tid. Og vi snakker kanskje 20-30 eller 50 år før man vil ha en bilpark bestående av kun førerløse biler.

Vedrørende andre forsikringssegmenter, så vil ulykker fortsette å ramme mennesker. Ta for eksempel brann eller naturkatastrofer. Dette er hendelser vi mennesker vil forsikre oss mot. Teknologiske endringer kan for eksempel redusere muligheten for brann, på grunn av at teknologiske løsninger gir bedre varslingsmuligheter, men muligheten vil alltid være der. Samtidig så fører økte klimautfordringer til mer ekstremvær og flere naturkatastrofer. Dette vedlikeholder grunnlaget for skadeforsikringsselskaper som bransje, og for Gjensidige som enkeltselskap. Bransjen er derfor holdbar. Bransjen er mindre utsatt for konjunkturer enn andre selskaper, i hvert fall på underwritingsiden. Det er litt annerledes med investeringsporteføljen. Børsfall og markedsuro i finansmarkedene, slik vi opplevede i 2008 vil påvirke investeringsresultatet til Gjensidige negativt. Konservativ underwriting kan imidlertid veie opp for noe av dette.

Når det gjelder annen risiko mot selskapet, så kan dette være hendelser knyttet opp mot datasikkerhet. Gjensidige håndterer i mange tilfeller sensitiv informasjon og utnyttelse eller lekkasje i forbindelse med dette kan utgjøre en trussel mot selskapets merkevare. Gjensidiges symbol, vekteren, symboliserer trygghet. Negative episoder vedrørende datasikkerhet kan derfor true selskapets etablerte posisjon som en sterk merkevare. For eksempel så har det vært en hendelse hvor Gjensidige fikk 600 000 kroner i bot for å ha spionert på en kunde. Slike episoder kan skade selskapets sterke merkevare.

Vollgrav

Når man velger forsikringsselskap, så gjøres dette valget basert på, i hovedsak to momenter, nemlig pris og gjenkjennelse av merkevare. Gjensidige har en enorm merkevarefordel. De er et selskap alle kjenner til og de har den sterkeste merkevaren innen norske skadeforsikring. Dette bekreftes også av at de er markedsledende med en fjerdedel av det norske markedet. Vekteren er symbolet på trygget. Dette ble i sin tid befestet med slagordet «Tiden går, Gjensidige består». Gjensidige har gjennomført egne kundeundersøkelser, og i disse svarer 50 % av de spurte at de vil vurdere Gjensidige som leverandør ved valg av ny forsikring. Dette er en enorm fordel.

Som jeg nevnte tidligere, så er kostnadsbasen til et forsikringsselskap viktig. Gjensidige har jobbet godt med kostnadsbasen de siste årene, og kostnadsandelen har falt fra 19,9 % i 2004 til 15 % i 2014.

Noen utvalgte kostnadsbaser for norske forsikringsselskaper:

Protector 7, 6 %
Tryg 14, 6 %
Gjensidige 15 %
IF 16, 8 %
Sparebank 1 18, 1 %
Frende 18, 9 %
Gj.snitt /u Protector 15, 1 %
Gj.snitt /m Protector 16, 7 %

Det skal her nevnes at man kan diskutere hvor relevant Protector er i denne sammenhengen, da de er et mer spesialisert forsikringsselskap. De leverer i hovedsak forsikringer til bedrifter og offentlige virksomheter, i tillegg til eierskifteforsikringer. Jeg tok imidlertid med selskapet for å illustrere at dette kan være et annet interessant norsk selskap, basert på deres solide kostnadsandel. Sammenlignet med de andre aktørene så kommer Gjensidige godt ut. Frende, som ofte kommer godt ut i tester, på grunn av billige og gode forsikringer, har faktisk en større kostnadsbase. De er imidlertid en liten aktør i det norske skadeforsikringsmarkedet. Det er Gjensidige, IF, Tryg og Sparebank 1 som dominerer.

Det er skalafordeler i forsikringsbransjen. Det er derfor store fordeler for en etablert og dominerende aktør som Gjensidige. For eksempel krever det større investeringer i IT-systemer, kundesentre og ansatte. IT-systemer er ofte dyre å utvikle og for Gjensidige så utgjør slik utvikling en mindre andel av totale premieinntekter enn for de mindre aktørene. Det samme gjelder markedsføring. I 2014 hadde Gjensidige en stor kampanje med Olsenbanden for å reklamere for deres kundeutbytte. Dette er også et sterkt virkemiddel for å både få nye kunder og beholde nåværende kunder.

Uten individuelle agenter så blir brand viktig. Gjensidige selger 80 % av sine forsikringer gjennom direkte kanaler, som telefon og internett. 50 % av kundene benytter seg av internett når de tar kontakt med Gjensidige og denne andelen øker, ettersom pc-kyndigheten i befolkningen øker. Desto flere som benytter seg av internett som kommunikasjonskanal, desto viktigere blir gjenkjennelse av merkevare. Disse kundene er også billigere. Tenk på hvor mye en organisasjon sparer på at kunden gjør mye av jobben selv, enn om vedkommende møter opp på et kontor og opptar en kundebehandler. Dette gjelder både ved tegningen av forsikring og ved oppgjør.

Det geniale med forsikringer er at det er årlige abonnementer. De blir fornyet hvert år. Og mange forsikringer er obligatoriske. Det sørger for at du får gjentakende kjøp som fornøyes hver måned og hvert år. Ønsker du å si opp en bilforsikring, så har du faktisk ikke lov. Du må ha det for å kunne kjøre bil. Det betyr at hvis du ringer inn til forsikringsselskapet og ber om at avtalen sies opp, så må du faktisk beholde denne avtalen – eller eventuelt bytte. Sistnevnte innebærer imidlertid transaksjonskostnader, og kundene er generelt tilfredse med Gjensidige. De opplever en kundetilfredshet på rundt 72 -73 ut av en score på 100.

Gjensidige har jobbet mot å øke sin retention rate. Gjensidige har uttalt at de for eksempel prøver å tiltrekke seg unge forsikringskunder.  Dette har de gjort ved å blant annet å lansere en app hvor de kan registrere hvor mye de kjørte i øvingsperioden før de tok lappen. Et økt antall kjørte mil fører til lavere forsikringspremier for disse kundene. Videre i en slik prosess, så fokuserer Gjensidige på å få disse kundene over på andre produkter med såkalt «customer captivity». Ved å tilby smarte teknologiske løsninger samt angripe spesielle kundegrupper, kan selskapet beholde sin sterke posisjon. Gjensidige fokuserer også på enkle, teknologiske løsninger som skal øke kundeopplevelsen.

Gjensidige opplyser at når en kunde først har valgt Gjensidige som forsikringsleverandør, så blir de i selskapet i 10 år. Du har dermed en potensiell forsikringskunde som kan bli i lang tid og sørge for stabile inntekter for selskapet. For lojalitetskunder så er retention rate 15 år. Samtidig har lojalitetskundene, i snitt, 4,3 produkter, samt lavere andel skader.  For de små og mellomstore bedriftene som kjøper forsikringer fra Gjensidige, så ligger tallet på rundt 8 år. Dette sier noe om potensialet i forsikring som forretningsmodell. Forsikringer er abonnementer som løper. Man må ta et aktivt valg for å bytte leverandør, og vi mennesker er vanedyr, slik at vi unngår å bytte. Dette på tross av at det finnes portaler på internett som skal gjøre prosessen enklere. På tross av dette, er det transaksjonskostnader involvert ved å bytte forsikringsleverandør.

Kombinasjonen av Gjensidiges sterke merkevare og deres modell for kundeutbytte medfører at Gjensidige får et sterkt grep om forsikringskundene. 77 % av kundene forteller at de ønsker å bli hos Gjensidige på grunn av kundeutbytte. Dette bidrar til økt retention rate og beviser at denne modellen er gunstig for å beholde eksisterende kunder. Kundeutbyttemodellen gjør at Gjensidige er konkurransedyktige, selv om de ikke er billigst i klassen. Et selskap som Frende, kommer ofte godt ut i tester og har billigere forsikringer enn Gjensidige, men som vist over, så har de ikke en billigere kostnadsbase. Det betyr at Frendes vekst går utover selskapets lønnsomhet. Dette innebærer at et selskap som Frende, ved et uår i forsikringsbransjen, raskere vil få tap, sammenlignet med Gjensidige. Gjensidiges sterke merkevare, skala og kundeutbytte gjør at de er i en sterk konkurranseposisjon i det norske forsikringsmarkedet.

Kvalitet

Forsikringsbransjen i Norge er en lønnsom bransje og forsikringsselskapene opererer med generelt god avkastning og god combined ratio. Jeg eier selv et amerikansk forsikringsselskap, Progressive. I det amerikanske markedet er det imidlertid hardere konkurranse og der taper mange av selskapene på forsikringsdelen, fordi de har høyere combined ratio enn premieinntekter. Den eneste måten disse selskapene overlever på, er ved at de har avkastning på investeringsporteføljen. Slik er det imidlertid ikke i Norge. Bransjen har, i sin helhet, et godt økosystem, hvor selskapene tjener penger på underwriting og de har en positiv underwritingmargin.

Gjensidiges kvalitet ligger i at de skaper underwriting profit hvert eneste år, noe selskapet har gjort de ti siste årene. Siden 2004 har Gjensidiges combined ratio hatt et gjennomsnitt på 91, 7. Det betyr at selskapets underwritingmargin for denne perioden har vært 8,3. Combined ratio er viktig for å forstå underwritingmargin. De har som mål om å ligge innenfor 90-93. Dette er viktig moment for den som ønsker å investere i forsikring. For de tre største aktørene ble combined ratio for årene 2012 og 2013 følgende:

Gjensidige 85, 3 (2012) og 89, 2 (2013)
IF Norge 81, 3 (2012) og 83, 3 (2013)
Tryg 84, 2 (2012) og 87, 7 (2013)

Dette er de tre største aktørene. Man ser at Gjensidige kommer dårligere ut enn de viktigste konkurrentene, men de har jobbet sterkt med kostnadene de siste årene. Kostnader, som andel av combined ratio, har falt fra 19,9 i 2004 til 15 i 2014. Dette er viktig. Man kan i mindre grad kontrollere skader. Skader kan variere i mindre grad fra selskap til selskap. Det er lettere å kontrollere kostnadene som andel av combined ratio. Dette arbeider Gjensidige med.

Gjensidige prioriterer lønnsomhet fremfor vekst. Det er et uttalt mål. De kunne vokst mer, ved å ta lavere priser, men dette ville gitt en høyere combined ratio. Dette ser man for eksempel hos den aggressivt voksende Frende Forsikring, som eies av frittstående sparebanker. De har en høyere combined ratio, på 97 for 2012 og 92, 3 for 2013. På denne måten kan de vokse og ta markedsandeler, men det går utover lønnsomheten.

For å oppnå den ønskede combined ratio, som Gjensidige har målsatt, så benytter selskapet seg av digitale verktøy for å innhente informasjon. De har forbedret sine prisingsmodeller og utvelgelseskriteriene. De benytter også lange tidsserier for å forstå utviklingen og risikoen. Bedre kvalitet på informasjonsinnhentingen er essensielt for å forstå risikoen og prise denne riktig. Innen motor for eksempel, så reduseres risikoen på grunn av sikkerhetsteknologi. Dette betyr ikke nødvendigvis at Gjensidige reduserer prisen på sine produkter. Gjensidige forklarer også at de ikke er redd for å øke prisene, hvis nødvendig, for å nå målet om lønnsomhet. Gjensidige har den muligheten at de kan skyve inflasjon direkte over på kunden, fordi forsikring er noe vi må ha.

Mot 2018 har selskapet et mål om å ha disiplin på underwritingsiden. De arbeider med å undersøke muligheter innen telematics, det vil si bruk av elektronisk kommunikasjon for å innhente data om kundene. Dette kan gi bedre presisjon for å forstå risikoen om de ulike kundegruppen. Risikoen er imidlertid at selskapet får kritikk for å ikke håndtere sensitiv informasjon på en akseptabel måte.

I privatmarkedet er Gjensidige nest største aktør etter IF. IF har en markedsandel på 23,3 %, mens Gjensidige har en markedsandel på 23 %. I privatmarkedet har Gjensidige en gjennomsnittlig inntekt på ca. 10 400 kroner per kunde. Det totale volumet utgjør 7, 8 milliarder og de har ca. 750 000 privatkunder. De har hatt en litt fallende trend i privatmarkedet på grunn av prioriteringen av lønnsomhet. Dette fører imidlertid til at de mest lønnsomme kundene blir i selskapet, med en lavere skadeprosent. I næringsmarkedet er selskapet markedsledende med en markedsandel på 30, 7 %. Volumet utgjør ca. 7 milliarder og de har ca. 160 000 kunder. Dette betyr at selskapet har ca. 43 750 kroner i gjennomsnittlig inntekt per bedriftskunde.

Kombinasjonen av fokus på en combined ratio på mellom 90-93 og kostnadskutt gjør at selskapet vil holde seg relevant i fremtiden og være en aktør å regne med innen norsk skadeforsikring. For eksempel så gjennomførte Gjensidige 400 tiltak for å redusere claims costs med 500 millioner kroner i perioden 2008-2011. De benytter seg av såkalt «predictive analysis» for å identifisere forsikringssvindel. Selskapet har også en tosidet modell for å håndtere oppgjør. Ved enklere oppgjør benytter de seg av selvbetjening, automatiske prosesser og kundesentre. Ved større oppgjør, så bruker de eksperter, lokalkunnskap, rask responstid og tett oppfølging. Denne differensieringen medfører at de kan følge opp de ulike skadene ulikt, noe som gir fordeler. Frem mot 2018 har Gjensidige fokus på å redusere oppgjørskostnader med 10 %.

 

Jeg eier ikke selv aksjer i Gjensidige

Robin Øvrebø
Robin Øvrebø
Langsiktig, verdiorientert investor

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

7
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Det var 6 minutter av livet jeg aldri får igjen.
Gjest
Gjest
Takk! Da lærte jeg litt om forsikringsbransjen. Vurderer selv Aflac. Vet du om gjensidige har kjøpt eller kjøper tilbake sine egne aksjer? Vet du hva egenkapitalforrentingen er for Gjensidige? Hva med en sammenlinknende pris og kvalitetsanalyse for de norske forsikringsselskapene ala Thorleif?
Gjest
Gjest
Robin, Bruker du kun ev/ebit i verdivurderingen din av en aksje eller ser du også på p/b p/fcf, p/e, p/s og eventuelt andre verdivurderingsmetoder?
Gjest
Gjest

Trond. Jeg bruker ikke bare EV/EBIT. Jeg forsøker å se på det som er mest relevant i for det aktuelle selskapet/bransjen. Men jeg bruker i liten grad P/E, for det gir en fordel til selskaper med mye gjeld. P/S er relevant, men det er først i sammenheng med hva som er relevant for bransjen. For forsikringsselskaper så er jo P/B også relevant, men i større grad kanskje EV/Float. Altså, hvor mye det koster for å kjøpe hele investeringsporteføljen. Eller EV/underwriting. Det kommer an på bransje. For Kopparbergs er det i større grad naturlig å bruke EV/FCF eller EV/EBIT. En god… Les mer »

Gjest
Gjest

Mange takk for utfyllende svar. Ja det kan sikker være en ide å bruke forsikringselskaper i norden som sammenlikning. Det avhenger selvsagt som du sier av bransje og kanskje også selskap med hvilken måte man kan bruke til å analysere og verdisette selskapet. Men jeg kan si generelt at jeg er ofte ute etter stabil og høy ROTC, FCF, FCF/sales, CROIC og lav gjeld og høy shareholder yield. Til verdisetting bruker jeg som regel EV/ebit, cash yield, relativt lav p/e,p/s, p/b, p/cf, p/fcf. Og DCF, katsenelsons p/e valuation og en slags intrinsic value vurdering basert på book value growth og… Les mer »

Gjest
Gjest
Hei! Jeg jobber med en verdivurdering av Gjensidige, og lurte på hvor du har funnet statistikk for hvor mye de selger over internett? 🙂
Gjest
Gjest

Hei Ane. Spennende. Jeg fant dette i i presentasjonen til Gjensidige fra deres kapitalmarkedsdag. Her finner du blant annet at 50 % av kundene benytter internett når de velger forsikring: https://www.gjensidige.no/_attachment/74944/binary/14731?_version=193694pdf#page=20 Der står det at de per Q3 2014 hadde 56 % kunder som var digitale, men det ser ut at målet er nærmere 56 %. Så jeg sjekket ut disse presentasjonene fra kapitalmarkedsdagen, samt at jeg benyttet meg av årsrapportene. Presentasjonene fra kapitalmarkedsdagen var et fint supplement. Jeg har jo en hel rapport som er skrevet om Gjensidige. Den ligger dessverre ikke ute lenger. Mulig du er uenig i… Les mer »

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert