Nordmenn hamstrer indeksfond

1. september 2020 endret vi prismodellen for fond på nordnet.no Du kan lese mer om hvordan fond prises her.

Norske sparere har tredoblet andelen indeksfond i porteføljene sine de seks siste årene. Det er det mange gode grunner til, uttaler jeg i Finansavisen i dag. Og: Finnes det en fremtid for aktive forvaltere? Er indekspenger “dumme penger”?

Blant Nordnets kunder har andelen indeksfond økt enda raskere enn for totalmarkedet. I fjor gikk halvparten av nytegningen i aksjefond til indeksfond blant våre kunder.

Jeg mener det et tre hovedårsaker til at indeksfondene tar markedsandeler:

1. Lave kostnader. En årlig kostnadsforskjell på anslagsvis 0,5 til 1,5 % betyr mye på 5, 10 eller 20 års sikt. Husk at kostnadene i fondet er sikre, mens fremtidig avkastning er usikker.
2. Avkastning etter kostnader. De fleste aktive fond har tapt mot sammenlignbare indeksfond målt etter kostnader, og dette har kundene blitt mer oppmerksomme på. Du skal være dyktig (eller ha flaks) for å sette sammen en portefølje av ulike aktive fond som slår et globalt indeksfond over tid. Flere undersøkelser har vært gjort på avkastningen på aktive vs passive fond, og de aller fleste konkluderer med at flertallet av aktive fond taper mot indeksfond målt etter kostnader over tid – unntaket er norske fond som investerer på Oslo Børs. Her er en undersøkelse fra Forbrukerrådet fra 2018.
3. Enkelthet. Kjøper du et globalt indeksfond kan du legge det i skuffen og glemme det. Du trenger ikke følge med på hvordan fondet eller forvalteren gjør det. Du har en bredt diversifisert portefølje, og du risikerer ikke at forvalteren gjør en dårlig jobb og leverer mindreavkastning. Kjøper du et aktivt fond bør du følge med om forvalteren klarer å slå indeksen på lang sikt. Klarer han ikke det, bør du bytte fond.

Finnes en fremtid for aktive forvaltere?

Ja, det mener jeg. Det er rom for både aktive og passive forvaltere, uttaler jeg til Finansavisen.

Forskjellen i avkastning mellom aktive og passive fond kan stort sett tilskrives kostnadsforskjeller. Kostnadene er på vei ned for aktive fond, og kan ikke falle stort mer for indeksfond. Dermed vil det bli noe lettere for aktive forvaltere å konkurrere med indeks i fremtiden.

I tillegg har klimaet i aksjemarkedet favorisert indeksfond de siste årene. De største selskapene har gjennomgående gjort det bedre enn markedet helt siden finanskrisen, og det har indeksfondene tjent på – siden indeksfond må investere etter markedsverdi. En aktiv forvalter må i stor grad satse på overvekt i mindre selskaper for å ha sjanse for å slå indeksen.

I tiårene før finanskrisen ga SMB-aksjer gjennomgående noe høyere avkastning enn store selskaper. Dersom denne trenden kommer tilbake, kan det føre til et comeback for aktive fond.

«Dumme penger» i indeksfond?

Jeg har sett denne påstanden fra enkelte aktive forvaltere, som Sissener.

Jeg er uenig. Det er rasjonelt å velge billige fond, såfremt avkastningen etter kostnader er like god. Husk at kostnadene i fondet er sikre, fremtidig avkastning er usikker.

At vi har en indeksboble som vil sprekke fordi indeksfondene har tatt en for stor andel av totalmarkedet, har jeg liten tro på. For det første er ikke indeksfond så dominerende. Indeksfondene eier anslagsvis 15-20 % av verdens børsverdier, ifølge Vanguard. Det burde ikke være et problem for finansiell stabilitet.

For det annet: Når en indeksfondsforvalter får store innløsninger i fondet sitt, selger han seg ned i selskapene i forhold til vekten selskapene har i indeksen. Dermed blir markedspåvirkningen lav. En aktiv forvalter som opplever stor innløsning vil ha større problemer med å selge seg ned, siden han trolig sitter på noen store poster som er lite likvide og som han må dumpe kursen for å få solgt.

Et poeng kan være at indeksinvestorer er gratispassasjerer, som Thomas Furuseth i Morningstar uttaler til FA. Markedet trenger noen som gjør jobben med å verdsette et selskap. Men jeg mener det fortsatt er langt igjen til indeksfondenes størrelse blir er problem for markedseffisiensen.

Hvilket fond skal du velge?

Er du ikke interessert i fond og investeringer vil jeg anbefale deg å holde deg til indeksfond, og da fortrinnsvis et globalt indeksfond. Da sikrer du deg god diversifisering og du slipper å følge med på om forvalter gjør en god jobb og om en region eller bransje gjør det bedre enn en annen.

Å investere i kun 0,3 % av verdens børsverdier, som Oslo Børs utgjør, er ikke tilstrekkelig diversifisering. Under finanskrisen oppdaget nordmenn at norske aksjefond har større risiko og dermed større fallhøyde enn globalfond. Fra toppen 2007/2008 til bunnen våren 2009 falt et norsk aksjefond med ca 55 %, mens et globalt aksjefond (i NOK) falt ca 45 % fra topp til bunn. På lang sikt kan du forvente samme langsiktig avkastning i et globalt aksjefond som i et norsk aksjefond, men sistnevnte svinger mer.

Er du litt mer interessert kan du sette sammen en portefølje bestående av både indeksfond og aktive fond. Så kan du følge med på om din aktive fondsportefølje slår den passive fra år til år. Selv har jeg en fondsportefølje på hele 12 ulike fond, hvor det største fondet er et billig globalt indeksfond.

Jeg har sammenlignet de ulike indeksfondene i det norske markedet i dette innlegget.

Et svært viktig PS til slutt: De fleste undersøkelser viser at valg av aksjeandel (strategisk allokering) er langt viktigere enn å velge riktig enkeltfond samt å time kjøp og salg (taktisk allokering) når det gjelder langsiktig sparing. Mitt inntrykk er at veldig mange bruker masse tid på sistnevnte (å finne morgendagens vinnerfond, å vekte opp og ned aksjeandelen), men tenker altfor lite på hvor stor aksjeandel de er komfortabel med i sin langsiktige sparing.