Nordnet
For 5 år siden gjennomførte Nordnet en stor undersøkelse av Nordmenns sparevaner. I år gjorde vi det igjen. Ca 1000 personer i et representativt utvalg over hele landet har deltatt. Vi får et godt øyeblikksbilde over nordmenns sparesituasjon, og ser spennende forskjeller fra 2010. Se selv:
Highlights fra undersøkelsen 2015
Kjønnsforskjeller: Menn sparer vesentlig mer i fond enn kvinner (38% mot 27%) og i enkeltaksjer er forskjellen enda større (21% vs 6%). På den annen side er det også flere menn enn kvinner som ikke sparer i det hele tatt. (10,4% mot 8,7%).
Aldersforskjeller: Sparing er stigende med alder. De mellom 36 og 55 sparer mest i egen bolig, men de over 56 mest i fond, bank og enkeltaksjer. Det er ikke overraskende. Når etableringsfasen er overstått og ungene er ute av huset øker sparekapasiteten.
Høyt sparenivå: 39% av de spurte sparer 50.000 eller mer. 17% sparer mer enn 100.000 i året.
Månedlig sparing vanligst: De fleste som sparer i bolig og fond har et fast månedlig trekk.
Klare mål: Nær 80% oppgir å relativt klare mål med sin sparing, og 70% har en plan.
Kortsiktig sparing = banksparing: Banksparing er både mest vanlig (69%) og oppgis som mest hensiktsmessig (64%) for kortsiktig sparing. På plass nr 2 kommer egen bolig (23%).
Langsiktig sparing = boligsparing: På lang sikt (5-10 år) ser de fleste (37%) nedbetaling av bolig som mest interessant foran fond (26%) og banksparing (24%). På spørsmål om hva de faktisk gjør kommer imidlertid banksparing først (49%) foran bolig (41%) og fond (37%).
Skattereform? Kun et mindretall oppgir å ville spare mindre i egen bolig ved ikke fradrag for renter (16%) eller ved økt skatt på bolig (10%). Dette er oppsiktsvekkende tall.
Bank, fond og aksjer: Et flertall (54%) anser høyrentekonto for å være en trygg og sikker spareform, mens «lav avkastning» oppgis som største ulempe ved denne banksparingen (49%). For fondssparing oppgis «god avkastning» å være hovedfordel (38%), mens «høy risiko for tap» er viktigste ankepunkt (27%). Enkeltaksjer sees på som mest spennende og interessant (36%) mens høy risiko for tap (32%) og manglende kunnskap (18%) er et hinder for å gjøre dette.
Forskjell 2010 – 2015
Det er ingen målbar fremgang, men tvert om en liten tilbakegang på generell kjennskap til diverse spareformer. Dette gjelder både bank, fond og enkeltaksjer. Spurt direkte om kjennskap til aksjefond/fond ser det dog ut som kunnskapen har økt noe.
Flere oppgir at de sparer på høyrentekonto enn i 2010. Selv om renten har falt betydelig så har dette ikke ført til noen målbar flukt inn i aksjer. Vi ser også at færre oppgir «ikke god nok avkastning» som grunn til å ikke spare på bankkonto, tross betydelig rentefall.
Vi ser også at færre nedbetaler boliglån enn i 2010. Har rentefallet rett og slett ført til økt forbruk? De som oppgir at de ikke sparer i det hele tatt har økt fra 6% til 9,5%.Blant de som sparer ser vi dog en tendens til at de sparer et vesentlig høyere beløp. Det er altså en økende polarisering i det norske samfunnet.
Enda flere oppgir at det er «meget» eller «ganske» viktig at spareformen er skattemessig gunstig enn i 2010 (i praksis betyr vel dette sparing i bolig…). Dette bør være interessant info for politikerne, som ser viktigheten av å ha skatteincentiver knyttet til langsiktig sparing. I dag favoriseres eiendom kraftig, og det ser vi resultatene av. Det er forutsigbart. Gi gode incentiver til sparing i næringslivet (aksjer), og man vil over tid få et bedre resultat på dette.
Det er forøvrig stadig flere som oppgir som viktig at spareformen man velger er “spennende og interessant”.
Andel som oppgir «for høy risiko for tap» som grunn til ikke å spare i aksjefond er mer enn halvert. Det samme ser vi om spørsmålet går på enkeltaksjer. Er det for lenge siden Finanskrisen?
Undersøkelsen ble omtalt i Finansavisen 07.12.2015 og i denne artikkel på Dagbladet samme dag.
Toppbildet er fra Pixabay, og er gratis. #1krspart
_________________________________
PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer.
Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine kommentarer på investoradferd. Forfatteren har selv posisjoner i aksjer og fond i markedet, og kan ha posisjoner i verdipapirer eller markeder som er omtalt. Undertegnede er underlagt regler for egenhandel av verdipapirer som ansatt i svenskregistrert finansforetak.
