Hvert kvartal tar Nordnet tempen på den nordiske befolkningen sitt syn på å spare i aksjer og fond, samt troen på den privatøkonomiske utviklingen for de nærmeste 6 og 12 månedene. I hvert nordisk land svarer drøyt 1000 personer på spørsmål om sparing, børsutviklingen framover og synet på egen privatøkonomi. Spørsmålene stilles til et representativt utvalg av befolkningen.

Basert på svarene regnes det ut en indeksverdi, som viser holdningen til sparing i aksjer, fond, bankinnskudd, samt den privatøkonomiske utviklingen de nærmeste 6 og 12 månedene. Over tid vil Nordnet Spareindeks gi en tydelig indikasjon på endringer i befolkningens sparesentiment.

I denne rapporten fokuseres det på resultatet fra den norske delen av undersøkelsen, men det vil til slutt i rapporten fremgå en sammenligning med de øvrige nordiske landene. 

1. 1.     Nordnet Spareindeks

• Nordnet Spareindeks ser på de nærmeste 12 månedene. 1026 personer som utgjør et representativt utvalg av den norske befolkningen har svart på spørsmål om sitt syn på å spare i aksjer, fond og bankinnskudd, samt hvordan en tror privatøkonomien vil utvikle seg. Spørsmålene ble besvart i uke 25, 2012.  
• Svarene i undersøkelsen legges til grunn for beregningen av Nordnet Spareindeks. En indeksverdi på 100 betyr at befolkningen er nøytral til å spare i aksjer og fond og til den privatøkonomiske utviklingen de nærmeste 12 månedene. En verdi på over 100 betyr at befolkningen er positiv til utviklingen, mens en verdi på under 100 betyr at man tror på negativ utvikling. Den høyest mulige verdien er 200 og laveste er 0.  
• Nordnet Spareindeks Q2 2012 for Norge fikk verdien 100. Det innebærer at nordmenn har et nøytralt syn på aksjer og fond de nærmeste 12 månedene, samt til utviklingen i privatøkonomien. Indeksverdien for Q1 2012 var 102. Nordmenn har altså blitt marginalt mer pessimistiske.

2.     Nordmenns tro på børsutviklingen

Flertallet av nordmenn er fremdeles positive til børsutviklingen framover, men antallet har falt fra 47 prosent til 41 prosent som tror på positiv børsutvikling på 6 måneders sikt og fra 49 prosent til 44 prosent på 12 måneders sikt. 31 prosent tror på nedgang på børsen på 6 måneders sikt og 29 prosent tror på en nedgang på 12 måneders sikt. Det er mer eller mindre likt som i Q1. 1 av 4 nordmenn tror på børsoppgang på mellom 1 til 5 prosent på 6 måneders sikt, og like mange tror på en børsoppgang på mellom 1 til 5 prosent på 12 måneders sikt. Flertallet tror på uendret utvikling både på 6 måneder og 12 måneders sikt.

Menn er som regel mer positive til børsen og det stemmer også i dette tilfellet. 47 prosent tror på positiv børsutvikling, mens 34 prosent av kvinnene tror det samme for de neste 6 måneder. På 12 måneders sikt tror 49 prosent av mennene på en opptur, mens bare 36 prosent av kvinnene tror det samme. Det positive sentimentet fra Q1 har avtatt noe.

–         Etter et relativt positivt Q1, fikk vi et ruglete Q2 og det viser seg i sentimentet blant de spurte i undersøkelsen. Nordmenn har blitt mer defensive utover i Q2, noe også handelsstatistikken gjenspeiler. 

Antall som tror det er stor eller overhengende stor risiko for kraftig børsfall har økt med 6 prosent fra 17 til 23 prosent. 27 prosent tror at risikoen er liten eller ubetydelig, mens 50 prosent tror at den er verken stor eller liten.

–         Det eskalerte med dårlige nyheter fra Sør-Europa utover i Q2 samtidig som vi fikk en nedgang i oljeprisen. Til tross for flere støttepakker, er det fortsatt ingen skisse til løsning på gjeldskrisen i sikte. Det gjør de private sparerne nervøse for utviklingen.

3.     Nordmenns syn på sparing

På spørsmål om hvordan de ønsker å spare og om det er planlagt endringer det nærmeste året, svarer nordmenn at de ikke ønsker å foreta særlige endringer hverken innen aksje-, fonds- eller banksparing. Det er imidlertid få som sparer i aksjer og fond. Hele 44 prosent som svarer at de ikke sparer i aksjer eller fond, ikke vil begynne med det de neste 12 månedene heller. Den eneste spareformen som vil øke de neste tolv måneder er bankinnskudd. 28 prosent svarer at de vil øke sin sparing her.

–         At mange holder pengene borte fra markedet er på et vis forståelig i og med at det har vært så store svingninger over lengre tid. Det har nok en sammenheng med at det er lite tradisjon blant nordmenn å spare med en langsiktig horisont. Nordmenn sparer, men har sjelden et spesifikt mål med sparingen og dermed blir de mer nervøse for kortsiktige svingninger. Dersom man hadde bestemt seg for at deler av sparepengene skulle stå i 20 år, hadde det ikke vært like skremmende med svingningene underveis.

40 prosent svarer at de vil foretrekke å spare i bankinnskudd det nærmeste året. Den nest mest populære spareformen er å nedbetale lån. Hele 32 prosent bruker denne sparemåten. 9 prosent foretrekker å spare i fond, mens bare 3 prosent foretrekker aksjer. 9 prosent sier de ikke vil spare i det hele tatt.

Flere menn enn kvinner foretrekker å spare i aksjer og fond – 5 prosent mot 2 prosent i aksjer og 11 prosent mot 6 prosent i fond. Kvinner liker bankinnskudd best som sparemåte og hele 47 prosent vil foretrekke denne spareformen.

–         Til tross for at teorien og fornuften tilsier at man ikke skal satse alt på en hest, men spre risikoen på flere, sparer altså nordmenn nesten utelukkende i bank og i husets fire vegger. Denne vanen vil nok være vond å vende om ikke incentivene rundt sparing i bolig endres. Jeg tror vi på sikt vil se en slik endring.

4.     Nordmenns syn på egen privatøkonomi

Nordmenn har også i Q2 et positivt syn på egen privatøkonomi det nærmeste året. Antallet har imidlertid falt fra 39 prosent til 37 prosent. 54 prosent tror ikke det blir særlig endring. 9 prosent tror at privatøkonomien vil forverre seg de nærmeste 12 månedene. Generelt er kvinnene litt mindre positive til privatøkonomiens utsikter enn mennene.

–         Norge og nordmenn er foreløpig lite berørt av gjeldskrisen som har satt Sør-Europa helt ute av balanse. Det er nok naivt å tro at vi slipper helt unna noen påvirkning, men all den tid vi har høy sysselsetting, god lønnsvekst og solid nasjonaløkonomi for øvrig, blir vi nok neppe sterkt lidende.

5.     Nordmenns syn på boligprisene

Nytt i Spareindeksen for Q2 er nordmenns syn på boligpriser. Nordmenn bruker det meste av pengene på å spare i bolig og dermed er dette en naturlig del av undersøkelsen. Hele tre av fire tror at boligprisene vil bevege seg i positivt terreng de nærmeste 12 månedene. 32 prosent tror på en prisoppgang på 0-5 prosent, 29 prosent tror på en oppgang på 5-10 prosent og 13 prosent tror på en prisvekst på over 10 prosent.

–         Det byr ikke på noen overraskelse at folk flest tror på positiv utvikling i boligmarkedet, men det er noe overraskende at så mye som 10 prosent tror på boligprisnedgang gitt stabiliteten i norsk økonomi

.

6.     Nordnet Spareindeks i Norden forøvrig

Opinionsundersøkelsen som ligger til grunn for Nordnet Spareindeks gjennomføres i Norge, Sverige, Danmark og Finland ved samme tidspunkt og med samme spørsmål. En spareindeks lages for hvert land

I andre kvartal 2012 lå spareineksverdien på 100 for Norge, 98 i Sverige, 100 i Danmark og 99 i Finland.

–         Den nordiske befolkningen har unisont blitt mer negative til markedet og egen privatøkonomi. Nordmenn er de som har blitt minst negative, mens de øvrige landene har hatt et større fall i indeksverdien. De øvrige landene er medlemmer av EU og er dermed noe tettere på gjeldskrisen.

7.     Om Nordnet Spareindeks

Nordnet Spareindeks bygger på en opinionsundersøkelse som gjøres i samarbeid med Cint (www.cint.com). Spørsmålene blir stilt via et webpanel til et representativt utvalg av Norges befolkning. Spørsmålene i andre kvartal 2012 ble besvart av totalt 1026 respondenter, hvor fordelingen tilsvarer Norges befolkning med tanke på variablene kjønn, alder og region. Spørsmålene ble besvart i uke 25. Cint benytter seg av en konfidensgrad på 95 prosent, og dermed blir feilmarginen i svarene ca ± 5 prosent.

Spareindeks beregnes ut i fra svarene på et utvalg av spørsmålene i opinionsundersøkelsen, som veies sammen til en indeks. Visse svaralternativ gis større vekt i beregningen. Spørsmålene som inngår er:

–         Hvordan tror du børsen vil utvikle seg de nærmeste 6 og 12 månedene?

–         Kommer du til å gjøre forandringer med sparingen din i aksjer de nærmeste 12 månedene?

–         Kommer du til å gjøre forandringer med sparingen din i fond de nærmeste 12 månedene?

–         Kommer du til å gjøre forandringer med sparingen din i bankinnskudd de nærmeste 12 månedene?

–         Hvor stor anser du risikoen er for et kraftig børsfall de nærmeste 12 månedene?

–         Hvordan tror du privatøkonomien din vil utvikle seg de nærmeste 12 månedene?

En indeksverdi på 100 innebærer at befolkningen er nøytral til å spare i aksjer og fond, samt den privatøkonomiske utviklingen de nærmeste 12 månedene. En verdi over 100 innebærer en positiv innstilling, mens en verdi under 100 indikerer en negativ innstilling. Den høyeste verdien er 200 og den laveste er 0.