Hvert kvartal tar Nordnet temperaturen på den nordiske befolkningen sitt syn på å spare i aksjer og fond, samt troen på den privatøkonomiske utviklingen for de nærmeste 6 og 12 månedene. I hvert av de nordiske landene svarer ca. 1000 personer på spørsmål om sparing, børsutviklingen framover og synet på egen privatøkonomi. Spørsmålene stilles til et representativt utvalg av befolkningen.

Basert på svarene regnes det ut en indeksverdi som viser holdningen til sparing i aksjer, fond, bankinnskudd, samt den privatøkonomiske utviklingen de nærmeste 6 og 12 månedene. Over tid vil Nordnet Spareindeks gi en tydelig indikasjon på endringer i befolkningens sparesentiment.

Nordnet Spareindeks

• Nordnet Spareindeks ser på de nærmeste 12 månedene. 923 personer som utgjør et representativt utvalg av den norske befolkningen har svart på spørsmål om sitt syn på å spare i aksjer, fond og bankinnskudd, samt hvordan en tror privatøkonomien vil utvikle seg. Spørsmålene ble besvart i uke 41, 2012.
• Svarene i undersøkelsen legges til grunn for beregningen av Nordnet Spareindeks. En indeksverdi på 100 betyr at befolkningen er nøytral til å spare i aksjer og fond og til den privatøkonomiske utviklingen de nærmeste 12 månedene. En verdi på over 100 betyr at befolkningen er positiv til utviklingen, mens en verdi på under 100 betyr at man tror på negativ utvikling. Den høyest mulige verdien er 200 og laveste er 0.
• Nordnet Spareindeks Q3 2012 for Norge fikk verdien 102. Det innebærer at nordmenn har et noe positivt syn på aksjer og fond de nærmeste 12 månedene, samt til utviklingen i privatøkonomien. Indeksverdien for Q1 2012 var 102, for Q2 2012 var den 100. Nordmenn har altså blitt litt mer positive etter sommeren.

Nordmenns tro på børsutviklingen

Flertallet av nordmenn tror på en oppgang på Oslo Børs. Nordmenn er mer optimistiske til børsutviklingen både på seks måneders sikt og tolv måneders sikt i Q3 enn man var i Q2. 42 prosent tror børsen skal opp på seks måneders sikt, mens 48 prosent tror at børsen skal opp på tolv måneders sikt. 29 prosent tror på en nedgang på seks måneders sikt, mens 26 prosent tror på nedgang på tolv måneders sikt. 3 av 10 nordmenn tror på en oppgang på mellom 1 og 5 prosent de nærmeste seks månedene, mens 1 av 4 tror på børsoppgang på mellom 1 og 5 prosent på tolv måneders sikt. 15 prosent tror på en oppgang på mellom 6 og 10 prosent på tolv måneders sikt.

Menn er som regel mer positive til børsen og det stemmer også i dette tilfellet. 52 prosent tror på positiv børsutvikling for de neste 6 måneder, mens 32 prosent av kvinnene tror det samme. På 12 måneders sikt tror 55 prosent av mennene på en opptur, mens bare 37 prosent av kvinnene tror det samme. Likevel er begge kjønn nå mer positive enn i Q2 rapporten.

Q3 har vært en positiv reise i markedene og Oslo børs har hatt en betydelig oppgang med 8,5 prosent. Vi har merket en tiltagende interesse for aksjefond etter sommeren og det virker som om småsparerne er litt mindre engstelige enn de har vært på en god stund.

Antallet som tror det er stor eller overhengende stor risiko for kraftig børsfall er redusert fra 23 prosent i Q2 til 17 prosent i Q3. 28 prosent tror at risikoen er liten eller ubetydelig, mens 54 prosent tror at den er verken stor eller liten.

Vi har vært forskånet for mange dårlige nyheter i Q3. USA viser bedre takter og børsen i Norge har hatt en god utvikling. Selv om det fortsatt er mange usikkerhetsmomenter i markedet med tanke på situasjonen i Sør Europa, så lever vi relativt sett i et roligere marked enn vi har gjort på en stund.

Nordmenns syn på sparing

På spørsmål om hvordan de ønsker å spare og om det er planlagt endringer det nærmeste året, svarer 6 prosent av nordmenn at de ønsker å øke aksjesparing, mens det i Q2 var 5 prosent som ønsket det samme. 8 prosent ønsker å øke fondssparingen, mot 6 prosent etter Q2. 28 prosent ønsker å øke banksparingen sin, samme resultat som Q2. Det er imidlertid få som sparer i aksjer og fond. Henholdsvis 48 prosent og 47 prosent svarer at de ikke sparer i aksjer eller fond og ikke vil begynne med det de neste 12 månedene heller.

Jeg synes det er synd at så mange nordmenn ikke setter seg inn i andre måter å spare på enn i bank eller ved å nedbetale gjeld. I tillegg til å få bedre avkastning over tid, får man både skattefordeler og beskyttelse mot inflasjon ved å spare i aksjefond.

44 prosent svarer at de vil foretrekke å spare i bankinnskudd det nærmeste året. Den nest mest populære spareformen er å nedbetale lån. Hele 32 prosent bruker denne sparemåten. 7 prosent foretrekker å spare i fond, mens bare 5 prosent foretrekker aksjer. 8 prosent sier de ikke vil spare i det hele tatt.

Flere menn enn kvinner foretrekker å spare i aksjer og fond – 7 prosent mot 2 prosent i aksjer og 9 prosent mot 6 prosent i fond. Kvinner liker bankinnskudd best som sparemåte og hele 52 prosent vil foretrekke denne spareformen.

At 52 prosent kvinner foretrekker å spare på bankkonto, mens bare 27 prosent foretrekker å betale ned gjeld, forteller meg at mange kvinner ikke tenker over at det er en lite optimal situasjon for privatøkonomien. Har man gjeld, bør man enten betale ned på denne gjelden som sparing, eller spare pengene i noe som gir deg bedre avkastning enn renten du betaler på gjelden. Blant mennene i undersøkelsen er det flere som vil betale ned på gjeld og færre som vil spare på bankkonto.

Nordmenns syn på egen privatøkonomi

Nordmenn har også i Q3 et positivt syn på egen privatøkonomi det nærmeste året. Antallet har økt fra 37 prosent til 39 prosent. 52 prosent tror ikke det blir særlig endring. 9 prosent tror at privatøkonomien vil forverre seg de nærmeste 12 månedene. Generelt er kvinnene litt mindre positive til privatøkonomiens utsikter enn mennene.

Perspektivene rundt sparing er forskjellig blant menn og kvinner. Kvinner tenker mer dag til dag, mens menn planlegger lengre frem. En kan si at kvinner opererer mer på mikronivå, mens mennene ser på situasjonen fra makronivå. Menn tar inn mer informasjon rundt økonomi fra omgivelsene og har dermed fått med seg at det har lysnet litt i markedet.

Opinionsundersøkelsen som ligger til grunn for Nordnet Spareindeks gjennomføres i Norge, Sverige, Danmark og Finland ved samme tidspunkt og med samme spørsmål. En spareindeks lages for hvert land.

I tredje kvartal 2012 lå spareindeksverdien på 102 for Norge, 95 i Sverige, 94 i Danmark og 95 i Finland.

De øvrige nordiske landene blir mer negative til markedet og privatøkonomien i Q3, mens nordmenn er mer positive selv om alle lands børser har pekt oppover i perioden. Dette kan henge sammen med at nordmenn ikke sparer noe i nærheten av så mye i aksjer og fond som de øvrige nordiske landene og derfor generelt har et mer distansert forhold til markedet. Våre naboer har et mer hverdagslig forhold til det å spare i fond og aksjer enn vi har i Norge samtidig som de er medlemmer av EU og dermed har et mer direkte forhold til det som skjer i Europa. Vi sitter på en grønn gren i Norge med høy oljepris og tilnærmet full sysselsetting. Vi får håpe det er en solid gren.

Mvh

Sissel