Alfred Berg
Markedskollaps i fjerde kvartal 2018 ga negativ avkastning det året. Etter 2019 kan fondsinvestorer på Oslo Børs glede seg over en avkastning på nesten det dobbelte av gjennomsnittet de ti siste årene. Fondsindeksen (OSEFX) ga 19,2% avkastning mot en gjennomsnittsavkastning på 9,8% siste ti år.
Børsens comeback i 2019 startet umiddelbart. Aksjemarkedet hentet inn brorparten av korreksjonen på rundt 15% fra siste kvartal 2018 i løpet av første kvartal. Deretter fulgte en relativt flat utvikling gjennom andre kvartal. Frykt for full handelskrig mellom USA og Kina gaen mindre korreksjon på rundt 10% i løpet av sommerferieukene. Deretter skjøt børsen fart igjen fra andre halvdel av august. Etter å ha lagt på en beskjeden avkastning for året på ca. 4% i slutten av august steg aksjemarkedet, med mindre korreksjoner underveis, til en solid oppgang på 19,2% (OSEFX) ved årsslutt.
I likhet med tidligere år fulgte Oslo Børs i stor grad samme mønster som oljeprisen gjennom året, men med lavere svingninger. Prisen på Brentolje steg raskt og stoppet ikke før den hadde økt over 40% i slutten av april. Deretter fulgte et kraftig fall for oljen frem til august. I likhet med Oslo Børs steg oljen gjennom høsten, men med langt høyere volatilitet. Ved årsskiftet kunne oljeprisen notere en økning gjennom året på rundt 30%.
Sterkt sentiment ga solid meravkastning
I første halvår 2019 var det en tydelig sammenheng mellom aksjekursen og inntjeningen til selskapene på Oslo Børs. Såkalte verdiaksjer hadde da god utvikling. Frykten for handelskrig i løpet av sommeren ga korreksjon og sektorrotasjon i markedet. Dette førte til at vi siste del av året så at allerede dyre aksjer ble dyrere og billige aksjer ble billigere. Verdiaksjer hadde da en vanskelig periode mens aksjer med sterkt sentiment fortsatte å stige.
Det sterke markedssentimentet, spesielt siste del av fjoråret, resulterte i nok et godt år for Alfred Bergs aktive sentimentbaserte norske aksjeforvaltning. Alfred Berg Gambak lå foran markedet gjennom hele 2019 og avsluttet året sterkt med en avkastning på 24,0% etter fradrag for forvaltningshonorar. Dette gir en solid meravkastning på 4,8% foran Fondsindeksen og hele 7,5% foran Hovedindeksen i 2019.
Fondene Alfred Berg Norge og Alfred Berg Aktiv ga en avkastning på nivå med Hovedindeksen, men noe lavere enn Fondsindeksen. I disse to fondene ser vi etter selskaper som har god inntjening og er «fair» priset. I perioder der selskaper med god inntjening gir lavere avkastning enn selskaper med svakere inntjening, kan disse fondene gi lavere avkastning enn markedet. Derfor lå begge fondene noe foran indeksen i første halvår og noe etter i siste halvår.
Små selskaper sterkere enn store
For å sikre god nok diversifisering kan forvaltere av aktive norske aksjefond maksimalt plassere 10% av fondets kapital i en enkeltaksje*. Derfor bruker forvalterne Fondsindeksen (OSEFX), hvor aksjene i indeksen også maksimalt kan utgjøre 10%, som referanseindeks. Fondsindeksen (OSEFX) ga i 2019 nesten 3% høyere avkastning enn Hovedindeksen (OSEBX) som endte året med en oppgang på 16,5%.
Dette tyder på at små og mellomstore selskaper hadde mer positiv utvikling enn tungvekterne som utgjør en stor andel av Hovedindeksen. Dette gjenspeiles ved at både small cap (OSESX) og mid cap (OSEMX) indeksene på Oslo Børs, for første gang på lenge, hadde mer positiv utvikling enn Hovedindeksen i fjor. *UCITS begrensninger
ESG-fokus ga grønn aksjefest – svakt i materialer, igjen
Til tross for at oljeprisen kan vise til en stigning på rundt 30% i 2019 ble energisektoren en av de svakeste sektorene på Oslo Børs i fjor. Sektoren ga kun halvparten av markedets avkastning i fjor, 10% mot 19,2% for Oslo Børs (OSEFX). Av de andre store sektorene steg både finans og den fisketunge konsumsektoren mer enn 25%. Materialsektoren med tungvekterne Norsk Hydro og Yara hadde nok et svakt år. Sektoren endte året svakt i minus.
Årets vinnersektor på Oslo Børs ble forsyningssektoren. Sektoren består av kun to aksjer; de grønne aksjene Fjordkraft og Scatec Solar. Begge aksjer steg mellom 60 og 70% i fjor og resulterte i at sektoren steg ikke mindre enn 66% i 2019. Det er få grønne aksjer i det norske markedet. Men ser vi på de femten aksjene med høyest avkastning på Oslo Børs i fjor finner vi en stor andel grønne aksjer på listen. NEL, Fjordkraft, Scatec Solar og Hexagon leverte alle en avkastning mellom ca. 50 og 90% i 2019. Selskapet Bonheur har dreid virksomheten kraftig i retning av fornybar energi og en stor andel av virksomheten er nå grønn. Aksjen steg hele 113% i fjor og bidro dermed også til den grønne aksjefesten.
Blant de mindre sektorene gjorde også helsesektoren det godt i fjor med en oppgang på godt over 30%. Spesielt PCI Biotech aksjen gjorde det sterkt blant helseaksjene. Aksjekursen gikk nærmere tregangeren i 2019. Blant IT aksjene var det Data Respons som steg mest i fjor. Etter oppkjøpstilbud på selskapet endte aksjekursen opp 113% i 2019.
100% meravkastning
Kapitalstrømmene både internasjonalt og her hjemme viser at fondsinvestorene i stadig større grad velger indeksfond fremfor aktivt forvaltede aksjefond. I Alfred Berg tror vi at aktiv norsk aksjeforvalting lønner seg over tid. Resultatene i våre aktivt forvaltede fond underbygger dette
Som figuren under illustrerer har Alfred Berg Gambak ikke bare levert solid meravkastning i 2019, de siste ti årene har fondet gitt fondsinvestorene en samlet meravkastning tett på 100%. Mens Fondsindeksen har gitt en annualisert avkastning på 9,8% og en totalavkastning på 155% siste 10 år, er tilsvarende tall for Alfred Berg Gambak 13,5% annualisert og 253% totalt.
Alfred Berg Aktiv har med sin mer forsiktige investeringsstrategi med lavere volatilitet gitt fondsinvestorene en total meravkastning på 40% siste 10 år, 11,5% annualisert mot Fondsindeksens 9,8%.
Alfred Bergs norske aksjeteam, som har skapt denne meravkastningen, har vært stabilt de siste ti årene. Leif Eriksrød har ledet teamet siden 2010. Stig Arild Syrdal ble en del av teamet i 2006, mens Petter Tusvik har vært på teamet de siste tyve årene.
Norden enda sterkere
Selv om Oslo Børs ga solid avkastning i fjor kunne aksjeinvestorer som plasserte penger utenfor landegrensene glede seg over enda høyere avkastning. Globale aksjer steg rundt 30% i 2019, målt i norske kroner, drøye 10% mer enn det norske markedet. Det nordiske aksjemarkedet leverte også høyere avkastning enn det norske. Den nordiske indeksen (VINX) steg rundt 23% i 2019.
Det nordiske aksjemarkedet er langt større og mer diversifisert enn det norske. Sektorer som er nesten ikke-eksisterende på Oslo Børs, som IT- og helsesektoren er relativt store i Norden. Mens energisektoren, som er stor på Oslo Børs, er under 10% av den nordiske indeksen. En relativt svak energisektor, men sterk IT- og helsesektor forklarer derfor mye av meravkastningen i det nordiske vs. det norske aksjemarkedet i fjor.
I november 2018 startet vi det nordiske aksjefondet Alfred Berg Nordic Gambak. Fondet leverte en hyggelig absolutt avkastning på 21% etter fradrag for forvaltningshonorar i 2019, noe lavere enn fondets referanseindeks som ga drøye 23% i fjor. Fondet er under oppbygging og forvaltningskapitalen i fondet så nær en dobling i løpet av 2019.
Utsikter for 2020
Tilspissing av konflikten mellom USA og Iran, samt frykt for Coronaviruset, preger kapitalmarkedene i starten av 2020. Oljeprisen har falt nærmere 20% siden årsskiftet og er nå nesten tilbake på nivået ved årsskiftet 2018/2019. Aksjemarkedet her hjemme ser ut til å ta relativt lett på dette og er i skrivende stund ned knappe 2% for året.
I fjor på denne tiden skrev vi i vår årsoppsummering for 2018 at det var godt mulig 2019 ble et magrere år enn 2018. Dette i form av noe lavere økonomisk vekst, noe lavere inntjeningsvekst i bedriftene og dermed noe lavere stigningstakt på verdens børser. Vi pekte på avviklingen av sentralbankenes støttekjøp av obligasjoner, som ville trekke betydelig likviditet ut av markedene, som en risikofaktor.
Fasiten etter 2019 viser at ECB riktig nok først avviklet sitt QE-program, men deretter gjeninnførte dette med månedlige støttekjøp på 20 mrd. EURO fra november i fjor. Et beløp som opprettholdes nå i 2020. Amerikanske FED avviklet offisielt sitt QE-program tidligere enn ECB. Men FED valgte på samme tid som ECB annonserte gjeninnføring av QE å tilføre likviditet i repomarkedet. Dette er et pengepolitisk tiltak som offisielt ikke regnes som QE, men man oppnår mye av den samme effekten. Med andre ord; både ECB og FED bruker fortsatt pengepolitikk aktivt og stimulerer på den måten kapitalmarkedene. Dette antas å vedvare over tid og man forventer også at rentene vil holde seg lave fremover.
Dette bidrar til at aksjemarkedet relativt sett ansees attraktivt da det sees på som “eneste alternativ” som tilfredsstiller mange investorers avkastningskrav. Utbytteavkastningen på Oslo Børs på rundt 4% blir da også attraktiv.
Prisingen av det norske aksjemarkedet er på ingen måte avskrekkende. P/E for 2019 lå på 18,7. Basert på inntjeningsforventningene for 2020 og dagens indeksverdi ligger den nå på rett i overkant av 14. Vi mener riktig nok at inntjeningsforventningene for 2020 er noe optimistiske. Vi regner med disse vil følge samme mønster som tidligere år med nedjusteringer gjennom kalenderåret. Vi mener det er rom for nedjusteringer og er ikke bekymret. På samme tid i fjor lå P/E også på ca. 14. Gjennom 2019 fikk vi, som vanlig, nedjusteringer av inntjeningsestimatene. Likevel steg Oslo Børs 19,2% (OSEFX) i fjor.
Konflikten mellom USA og Iran ser ut til å roe seg. USA og Kina har signert “fase 1” handelsavtale, som tyder på at konfliktnivået mellom de to stormaktene også roer seg. I tillegg ser vi noe bedring i globale makrotall og noe redusert resesjonsfrykt. Utsiktene for aksjemarkedene utover i 2020 ser dermed slett ikke verst ut.
