Nordnetbloggen

Om Skapindeksfond

De fleste fondssparere putter hver måned penger inn i et aktivt forvaltet fond; i alle fall er det vi har trodd. Men nå er mange blitt i tvil, for hva er egentlig aktiv forvaltning? I det siste har fokus blitt rettet mot det som blir betegnet som skapindeksfond. Kort fortalt er det et fond som i utgangspunktet utgir seg for å være et aktivt forvaltet fond, men hvor det viser seg at andelen av aksjer som forvalteren faktisk plukker ut etter eget hode, er så lav at den øvrige delen av aksjer i fondet, som mer eller mindre er lik sammensettingen av aksjer i en aksjeindeks (fondets referanseindeks), utgjør kanskje mer enn 75 %. Dermed blir ikke fondet aktivt forvaltet som det
fremstår å skulle være, men et indeksfond i det skjulte (skapindeksfond).

For en fondssparer er god avkastning målet for sparingen. De fleste velger fond som sparemåte i aksjemarkedet fordi det er enkelt, kan gjøres automatisk f eks hver måned gjennom nettbankavtale, passer til de fleste lommebøker og forventes å gi bedre avkastning enn om pengene ble spart i banken. I tillegg oppfatter de fleste fond som et lavrisikotilbud i aksjemarkedet. Her er det dermed flere elementer som peker mot at fondene må være åpne for innsyn og at det ikke skal være noen skjulte elementer eller ukjente forhold tilknyttet sparing. Når forvalterne oppgir f eks følgende om sin investeringsstrategi: «Aktiv forvaltning innebærer at porteføljeforvalterne investerer i selskaper basert på egne analyser» (Skagen Kon-Tikis nøkkelinformasjon for investorer), så forventer selvsagt spareren / andelseieren at fondet gjør nettopp det. (Skagen brukt som eksempel fordi alt tilsier at de er en reell aktiv forvalter i alle sine fond). Men hvordan er det mulig å vite det. Fondets portefølje er normalt åpen for \innsyn når det gjelder de største plasseringene og den bransjemessige fordelingen. Men det er i fondet. Hvordan indeksen det sammenlignes med er satt sammen, er det ikke mulig å få vite. Da blir på en måte sammenligningsgrunnlaget litt tynt, for å si det pent.

Forholdet mellom sparer og forvalter er et spørsmål om tillit. Som sparer overlater jeg pengene mine til en profesjonell forvalter, han / hun / forvaltningsselskapet gir meg en erklæring om at pengene skal investeres (forvaltes) etter visse retningslinjer og på en måte som gir best mulig avkastning. Det må jeg kunne stole på og jeg aksepterer prisen (forvaltningshonoraret + en viss gevinstdeling i enkelte fond). Det er når forvalteren ikke oppfyller sin del av avtalen, tilliten brytes. Når oppstår i så
tilfelle dette bruddet? I dette tilfellet (skapindeksfond), er dette faktisk ganske vanskelig å vite for den vanlige (og proffe) spareren / investoren. Det er nemlig ingen som kan fortelle meg det eksakt.

Min referanse for å kunne oppfatte om fondet er aktivt forvaltet eller ikke, vil være avkastningshistorikk. I hvor stor grad avviker fondets avkastning (opp og ned) i forhold til referanseindeksen, vil være en god indikator på om fondet er aktivt eller passivt forvaltet. Jo nærmere indeks avkastning ligger, jo større sannsynlighet for at en større del av fondets portefølje er passivt (indeksnært) forvaltet. Da skal jeg i alle fall ikke betale ekstra for det.

Dessverre er det liten informasjon rundt nettopp dette. Heller ikke hos Forbrukerrådet er det særlig mye å hente. Finansportalen har ikke et pip om disse forholdene. Men hos Morningstar og i Dine Penger finner man gode oversikter der risiko og avkastning måles. I mangel på å vite om et fond faktisk er et aktivt fond eller et skapindeksfond, kan man i det minste søke informasjon her.

Jeg synes det burde utvikles en standard for når et fond er aktivt forvaltet og når det er et indeksfond. Og om standarden finnes, bør den offentliggjøres og gjøres til allmenn informasjon i den informasjonen som gjelder det enkelte fond. Analyser som f eks Morningstar gjør, viser hvor stor andel av porteføljen som er plukket fra egen analyse, og hvor stor andel som er indeksrelatert. Verdipapirfondenes Forening (VFF) har gode standarder for det meste som gjelder fond, og også denne standarden bør gjøres tilgjengelig for investor. Dette er noe Finanstilsynet og VFF bør ha felles interesse i å komme frem til.

I utgangspunktet tror jeg ikke norske forvaltere misbruker tilliten de har fått fra spareren, de fleste forvalter slik de sier de skal. Men det er sådd en tvil, og det er neppe røyk uten i alle fall en liten ild. Så la oss få røyket ut de fondene som eventuelt jukser, og la konkurransen bli reell til glede for en
million fondssparere.

Er du innlåst? Lås opp!!

Mange sitter med andeler i fond de i dag får liten avkastning på, men hvor det tross alt er en gevinst å hente. For ikke å snakke om de som kanskje sitter med andeler i et fond som har markedsført seg som aktivt forvaltet, men som viser seg å være et indeksfond. Men fordi man må betale skatt av gevinsten selv om pengene reinvesteres i aksjefond, blir man sittende. Mitt råd er: selg fondet, betal skatten og invester resten der du mener det er mest fornuftig (fond eller enkeltaksjer) Andelseiere i eventuelle skapindeksfond bør få bytte andeler til et aktivt forvaltet fond uten å betale gevinstskatt når andelene selges og flyttes over i et annet fond.

I mellomtiden får vi andre jobbe det vi kan for at KLAS skal bli realisert så fort som mulig. Hva om en politiker ytret seg litt. Det er jo interessant å se med hvilken entusiasme mange politikere nå løfter den moralske pekefinger mot Kirkens Nødhjelp og Redd Barna fordi en aksje som ikke burde være i et fond de har investert i, faktisk er der (1 av kanskje 50 aksjer i fondet). Men når det gjelder skapindeksfond og informasjon fra deres eget Forbrukerråd, er de fullstendig tause. Kanskje har de
ikke fond selv?

John Peter Tollefsen

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

1
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Hei Når kan KLAS tidligs komme på plass. Jeg vurderer og starte et selskap (holdingselskap) for norske og europeiske innvisteringer. Men det og gjøre det virker litt komplisert om man ikke har regnskapsfører. Men regnskapsfører koster penger og jeg vil helst ungå det, og holde kostnadene nede da jeg er en små sparer. Bør jeg vente på KLAS, eller starte selskap? Har du noen tips?
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert