Nordnetbloggen

Pålegg om å komme ut av skapet

DNB fikk i går en kraftig skrape fra Finanstilsynet for forvaltningen av et av deres største aksjefond, DNB Norge. Tilsynet har også gjort det klart at flere fondsforvaltere kommer til å få samme kritikk og pålegg om retting. Hvorfor, og hva er det egentlig som skjer her?

Det er lett å dra en story om fondskunder som er dumme og/eller slu banker som vil lure sine kunder. Det er jo et statistisk faktum at 50% av befolkningen er mindre smarte enn gjennomsnittet, og like riktig er det at bankene driver sin virksomhet med profitt til aksjonærene som mål. Allikevel gir dette et feil bilde av situasjonen. Her er fasit:

Historisk betinget

De fondene som nå får kritikk er grovt sett blant de første fondene som ble tilgjengelig for vanlige sparere. Det er rett og slett «gamle» fond, og det er også derfor de har så mange kunder. En gang i tiden var de faktisk å regne som gode, og verdt pengene. For 20 år siden hadde private sparere i realiteten to valg. Enten kunne de sette sparepengene i banken, eller de måtte selv bygge opp og vedlikeholde en aksjeportefølje. Plukke nok selskaper til å få tilstrekkelig diversifisering (risikoreduksjon), håndtere rebalansering, re-investering av utbytter, selskapshendelser, skatterapportering etc. Alt dette i en tid der kurtasjekostnader var 0,5% eller endog 0,75%. Dette var dyrt og vanskelig. Få gjorde det.

De første aksjefondene ga private sparere og investorer en løsning på dette. Man fikk en ferdig diversifisert portefølje der forvalteren håndterte både investeringene og papirarbeidet. For dette tok forvalteren gjerne en årlig kostnad på 2%, samt at det som regel kostet noen prosenter både å komme seg inn og ut av disse fondene. Allikevel var det en god «deal» for kundene. Alternativet var dyrere.

Gammel traver moden for nødslakt

Selve Verdipapirfondloven kom i 1981, og regulerte forvalternes virksomhet. Det første norske aksjefond så imidlertid dagens lys allerede i 1966 og het Avanse. Det ble Norges største aksjefond og eksisterer fortsatt. Gjennom flere fusjoner og etter hvert navnebytte er dette fondet nå nettopp (du gjetter det kanskje) – DNB Norge. Det er jo derfor dette fondet har så mange kunder (120.000), og var det naturlige første offer for Finanstilsynets kritikk. Den gamle traveren er nå moden for nødslakt.

Fondet DNB Norge mot referanseindeks. Forskjellen i utvikling er nokså lik fondets forvaltningskostnader over tid.
Fondet DNB Norge mot referanseindeks. Forskjellen i utvikling er nokså lik fondets forvaltningskostnader over tid.

Hvorfor bytter ikke kundene fond?

Jeg tror ett ord er hovedforklaringen, og det begynner på S og slutter på katt. Kunder som har vært tidlig inne i dette og liknende fond har nå en meget stor ubeskattet gevinst, og det sitter som oftest langt inne hos nordmenn å sende denne sjekken til kemneren. Kundene kan derfor delvis ha seg selv å takke for at de blir sittende i slike skapindeksfond selv om alternativet er lett tilgjengelig.

Det er også et faktum at disse fondene er en melkeku for forvalterne. De har liten økonomisk interesse av å aktivt råde kunder til å bytte til et billigere fond, selv om dette er et åpenbart godt råd. Akkurat dette er det bankene nå får kritikk av Finanstilsynet for.

DNB Norge og liknende fond fra Nordea, Storebrand, Alfred Berg og flere omtales som «skapindeksfond» fordi avkastningen i de er temmelig lik markedsindeksen de måles imot. Forvalter vil gjerne påstå noe annet (som DNB gjør nå), men tallene taler for seg selv. Mange har kritisert dette tidligere, og blant andre Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen har vært i fremste rekke. Men det nå kommer et «Pålegg om retting» fra Finanstilsynet forvalter gjøre noe.

Alternativene er lett tilgjengelig

Det er slett ikke noe i veien med indeksfond, tvert om. Dette er fond som er lette å forstå og tilbyr sparere en enkel måte å få aksjemarkedets avkastning. Men de er også billige å forvalte. En computer gjør jobben til nær null kost. Det er jo derfor vi i Nordnet kan tilby det kostnadsfrie indeksfondet Nordnet Superfondet Norge, og på de fleste utviklede markeder i verden vil du finne indeksfond med meget lav kostnad.

Men det er naturlig nok få som selger disse fondene aktivt til deg. Salgsapparatet ble historisk lønnet av kjøpsgebyrer og høye forvaltningskostnader. De er borte, og da må folk orientere seg selv.

Ellers fins det på markedet også gode aktivt forvaltede fond, der erfarne forvaltere gjør en god jobb med å velge aksjer. Det prisbelønte norske fondet Alfred Berg Gambak er et godt eksempel på dette, men DNB har også selv flere fond som regnes som svært gode, f.eks det brede fondet DNB Global Indeks og sektorfondet DNB Nordic Technology*. Men med mindre resultatet enten er lavere risiko eller høyere avkastning enn referanseindeksen er det liten grunn til å betale høye forvaltningskostnader i 2015. Alternativet er lett tilgjengelig.

Kom deg ut av skapet.

 

 

PS: Og DNB… vennligst spar oss for påstander som at aksjer de siste årene har gått mer i takt enn tidligere. Det stemmer rett og slett ikke, i alle fall på Oslo Børs. Tvert om har det vært meget store skiller mellom vinnere og tapere på Oslo Børs de siste årene, og vanskelig å finne en gjennomsnittsaksje både i 2012, 2013 og 2014. Dette gjør også at enkelte virkelig aktive fond har gjort det så mye bedre enn de andre de siste årene.

 

* Jeg eier selv andeler i fondet DNB Nordic Technology og sparer månedlig i dette. De som følger meg på Shareville ser dette.

_________________________________

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd. For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter@KarlNordnet Bør noen du kjenner også lese dette innlegget? Bruk linkene under for å dele det videre.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

5
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
50% er vel ikke dummere en gjennomsnittet? Gjennomsnitt er ikke lik midten?
Gjest
Gjest
Gjest
Gjennomsnittet er lik midten på i en symmetrisk distribusjon 🙂 http://www.syque.com/quality_tools/toolbook/Variation/Image373.gif
Gjest
Gjest
la oss si en befolkning der 1 person har 1 ben men resten av befolkningen (20,000) har 2 det blir altså 40001/20001=1.90480952381 men det er jo bare 1 person som er under gjennomsnittet!
Gjest
Gjest

Endelig. Det var på tide at dette kom opp. Har irritert meg lenge over disse fondene. Mange år siden jeg solgte meg ut av Avanse. Har inntil nå hatt mye i Skagen. Jeg har tidligere forsvart deres høye gebyrer med at de tross alt har hatt svært god avkastning. Men de har underprestert lenge, så det tar jeg konsekvensen av. Derfor flytter jeg nå gradvis sparepengene mine over til Nordnet, og Zero. For som Karl Oscar sier, ulempen med å selge gamle andeler, er skatt. Når det er over 200% avkastning, blir det litt ekstra skatt å betale. Men jeg… Les mer »

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert