Gå til hovedinnhold

#pengepodden sparing – Velg riktig rentefond

Dagens tema er rentefond og rentemarkedet. Vi har invitert Maria Granlund, porteføljeforvalter og kredittanalytiker i Alfred Berg Kapitalforvaltning, for å guide oss gjennom rentefondsjungelen.

Noe mange ikke er klar over er at rentemarkedet faktisk er større enn aksjemarkedet på verdensbasis. Likevel skrives og snakkes det langt mer om aksjemarkedet enn rentemarkedet. Hør mer om investeringer i rentemarkedet, og hvordan du kan velge riktig fond, i denne spareutgaven av #pengepodden.

Klassifisering av rentefond

(fra 07:47) Bjørn Erik og Maria går gjennom de ulike hovedtypene av rentefondene; pengemarkedsfond, obligasjonsfond og high yield rentefond. Du får blant annet høre mer om de to risikofaktorene som er i et obligasjonsfond: Renterisiko og kredittrisiko. Renterisiko måles ved durasjon, eller løpetid. Jo høyere løpetid på obligasjonen, jo mer svinger den i verdi. Kredittrisiko dreier seg om hvor sannsynlig det er at en utsteder klarer å betale tilbake det de skylder.

High yield-rentefond investerer i høyrenteobligasjoner med høyere kredittrisiko enn investment grade, som er de sikreste papirene. Du får høre mer om risikoen som finnes i denne typen obligasjonsfond, og et eksempel fra finanskrisen hvor high-yield-obligasjonsfond falt med med ca 20 %.

Avkastning og risiko i rentefond

(fra 16:00) Bjørn Erik lister opp gjennomsnittlig historisk avkastning de siste fem årene for de ulike norskregistrerte rentefondene:

  • Pengemarkedsfond: ca 2 % årlig avkastning
  • Obligasjonsfond: 2-3 % årlig avkastning
  • High yield-rentefond: nesten 5 % årlig avkastning

Dette er omtrent som forventet – og du har fått betalt for å ta renterisiko og kredittrisiko, kommenterer de.

Selv i urolige tider skal pengemarkedsfond og obligasjonsfond med investment grade-papirer være temmelig sikre, men kundene kan oppleve negativ avkastning i perioder, kommenterer Maria. Bjørn Erik trekker frem kostnadene i rentefond. Jo lavere forventet avkastning, jo lavere må kostnadene være.

Finn ut mer om rentefond hos Nordnet

Rentene er på vei opp – konsekvenser for rentefondene

(fra 22:26) Spørsmålet alle stiller seg, er når rentene begynner å stige og hvor fort det skjer. I USA har allerede rentene steget en stund. Hvilke konsekvenser vil en renteoppgang få for de ulike rentefondene? Maria forteller at hvis rentene stiger gradvis, vil kunden fortsatt få en ok avkastning i rentefondene. Da vil den løpende kupongrenten overstige verdifallet som følge av stigende renter, og totalavkastningen vil bli positiv. Og de nye obligasjonene som forvalteren kjøper i neste måned, vil gi en høyere løpende avkastning. Som renteforvalter ser jeg faktisk frem til å få høyere løpende avkastning på obligasjonene i fondet mitt, sier Maria.

Hun forteller videre at i det nordiske obligasjonsmarkedet har vi mange papirer med kort durasjon, i motsetning til USA, hvor det stort sett er lang durasjon. En renteoppgang vil derfor ramme eiere av nordiske obligasjonsfond mindre enn eiere av amerikanske obligasjonsfond, som vil få en større «hit» hvis renten stiger mye og raskt. Du får også høre mer om hvorfor obligasjoner med lang durasjon er attraktivt blant investorer, selv om de fleste er negative til slike papirer nå.

Alfred Berg Income, et «nordisk cross-over rentefond»

(fra 31:00) Maria forteller litt om fondet hun forvalter. Forvaltningskapitalen er på knappe 4 mrd kr, fondet tar moderat kredittrisiko som investerer i både investment grade og høyrenteobligasjoner. Avkastningen siden oppstart er ca 4 %, litt lavere siste året: 3,1 %. Bjørn Erik forteller at en analyse fra Morningstar viser at de fleste rentefondene taper mot indeksen etter kostander. Finn ut hva Maria begrunner dette med i denne episoden av #pengepodden.

Spørsmål fra lytterne

(38:06) «Mr Hunter» på Shareville og @Trond Emil Ånes på Twitter spør: Har man lang sparehorisont så bør man investere 100% i aksjer – hva mener renteforvalteren om denne påstanden? Hør Marias tanker om dette i denne podcast-episoden.

@Compoundinterest på Twitter spør: Hvor mye kan man stole på graderingen (ratingen) på obligasjonene i et fond – jeg stoler ikke 100% på Moodys, S&P m.fl.  Maria svarer at hun stoler på kredittratingbyråene, selv om de hadde tillitsproblemer etter finanskrisen. Byråene har blitt mye bedre. Finn ut hvilke flere grep Maria tar for å sikre at ratingen av obligasjonsfondene er riktig satt.

Hør forrige episode av #pengepodden sparing: Smart sparing til barn

Abonner via RSS

Følg på SoundCloud

Abonner via iTunes

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer