Nordnetbloggen

Pensjonssparing for deg i 50-årene

Når du har passert 50 er ikke lenger pensjonstilværelsen så fjern. Du har trolig betalt ned boliglånet til et komfortabelt nivå, og har gode muligheter for å sikre deg en god pensjon.

Du er godt over halvveis i yrkeskarrieren din. Du har mest sannsynlig lagt bak deg store investeringer som bolig og muligens også hytte og båt. Dermed bør du ha gode forutsetninger for å trappe opp pensjonssparingen.

– Har du ikke kommet i gang med pensjonssparingen ennå, må du ta i et krafttak. Da er du sent ute, men det er fortsatt gode muligheter om du tar rev i seilene, sier spareøkonomen vår, Bjørn Erik Sættem. I denne artikkelen deler han de beste pensjonsrådene for deg som er i 50-årene.

Sættem råder alle godt voksne til å lage en plan for nedbetaling av lån og oppbygging av sparekapital. Gjør du dette nå, sikrer du deg selv økonomisk frihet når du slutter å jobbe.

– Et viktig spørsmål for alle i 50-årene er om man skal ha et mål om å være gjeldfri når man går av med pensjon, eller ikke, mener spareøkonomen.

Om lag halvparten av alle landets pensjonister har gjeld, viser SSBs Skattestatistikk. Gjennomsnittlig gjeld blant pensjonister over 67 år som har gjeld er litt over en halv million kroner.

– Det er ikke noe galt i å gå av med pensjon og fortsatt ha gjeld, så lenge det er planlagt – og at annen sparing inngår i planen. Problemet oppstår dersom den opprinnelige planen var å leve av boligen som pensjonist, ved å ta opp lån på en nedbetalt bolig – og så ble realiteten en annen – som følge av sykdom, skilsmisse eller annet, sier Sættem.

Det er også viktig å være klar over at en nedbetalt bolig ikke gir allverdens i pensjon. Å selge eneboligen for å kjøpe en lettstelt leilighet gir ikke nødvendigvis penger i kassa. En undersøkelse fra Storebrand og NEF viser at 80 prosent av de som bytter bolig etter fylte 60 år ender opp med å betale det samme eller mer for den nye. Å låne på boligen er mulig, men skal det monne noe må du har lite gjeld når du slutter å jobbe og boligen må være verdt en del.

Få oversikt over pensjonen din

Med dagens digitale løsninger har det blitt mye enklere å få oversikt over hva du kan forvente å få utbetalt i pensjon. Logg inn på norskpensjon.no. Her finner du alle dine pensjonsavtaler og anslag på hvor mye du vil få utbetalt i pensjon, gitt dagens avtaler og jobbsituasjon. Når du er i 50-årene er din pensjonsprognose langt sikrere enn om du var yngre, siden mesteparten av pensjonen din er allerede opptjent.

– De fleste kan forvente å få rundt 50 prosent av lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og jobbpensjon. Det blir snaut for de fleste, og dermed er privat sparing et viktig supplement, forteller spareøkonomen, og legger til:

– Har du gode pensjonsavtaler gjennom hele yrkeslivet, kan du forvente noe mer enn 50 prosent, og motsatt. Høytlønte kan normalt forvente en lavere andel, siden opptjeningen i folketrygden stopper på 7,1 G – ca 660.000 kroner.

Spar 10 til 30 prosent av inntekten din

Opprett en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din, tipser Sættem.

En gjennomsnittlig spareavtale i fond er i underkant av 1.000 kroner måneden, ifølge Verdipapirfondenes forening. Er du i 50-årene og tjener greit, bør du trolig klare mer enn dette – gjerne ti prosent av inntekten din.

Har du ikke begynt å spare til pensjon ennå, må du spare mye på relativt få år for å få en god tilleggspensjon. Forsøk å sette av rundt 30 prosent av inntekten din til pensjonssparing. Har du en nedbetalt bolig, gode pensjonsordninger på jobben og arv i vente, er sparebehovet mindre. Men sørg uansett for å sette til side en del penger til pensjon.

Har du barn i etableringsfasen, kan det hende at du vil hjelpe dem inn på boligmarkedet. Har du råd til det, er det supert! Men pass på å ikke gi fra deg for store verdier slik at du vil angre senere. Et alternativ til pengegave, er å låne barna penger eller saminvestere i boligen med dem. På den måten kan du få tilbake pengene på et senere tidspunkt, om du har behov. Du kan ikke kreve å få tilbake en pengegave, men det er lett å ettergi et lån  🙂

Hvilke fond og spareform skal du velge?

Sparingen til pensjon bør primært skje i form av å nedbetale boliglånet samt spare månedlig i fond (eller aksjer).

Skal du spare til pensjon og er i 50-årene bør du velge aksjefond eller kombinasjonsfond, siden det gir høyest forventet avkastning.

– Jeg mener at nordmenn har altfor lav aksjeandel i sin langsiktige sparing, spesielt når man kommer opp i alder. Husk på at du som 50-åring skal spare i 10-20 år, og deretter gjerne ta ut pengene over en tiårsperiode. Da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen. Husk også på at mesteparten av pensjonsutbetalingene til nordmenn stammer fra folketrygden, som i realiteten er en sikker renteplassering. Jeg mener derfor 50-80 prosent aksjeandel er passende i privat og bedriftsbetalt pensjonssparing når man er i 50-årene.

Når det gjelder aksjefond, er det enkleste er å velge et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen eller enkeltaksjer, forteller spareøkonomen.

Vil du ha hjelp til å velge fond? Som kunde hos Nordnet kan du benytte Fondsrådgiveren vår, som setter sammen en anbefalt fondsportefølje på bakgrunn av noen spørsmål om din risikovilje, risikoevne, kunnskap og sparehorisont.

Før du velger fond, må du velge spareform: Investeringskonto Zero, aksjesparekonto eller aksje – og fondskonto (fri sparing).

– Ønsker du størst mulig fleksibilitet i plasseringene, bør du velge førstnevnte, siden Investeringskonto Zero blant annet kan inneholde rentefond og kombinasjonsfond. Skal du kun spare i aksjer og aksjefond, er aksjesparekonto vel så bra ut fra skattereglene. Fri sparing gjennom aksje- og fondskonto er på vei ut, siden de to andre spareformene har betydelige skattefordeler, sier spareøkonomen. Les mer om valget av kontoer i dette blogginnlegget.

IPS – individuell pensjonssparing – er en fjerde spareform, hvor du binder sparepengene frem til pensjonsalder mot å få skatteutsettelser.

– Det er liten tvil om at IPS er en skattegunstig ordning for de som vil spare til pensjon. Du kan spare inntil 40 000 kr i året og få en skattefordel på inntil 9200 kr, 23 prosent, året etter. I realiteten er denne skattefordelen et rentefritt lån fra staten, som du får avkastning på i hele spareperioden, forteller Sættem.

Er du i 50 årene er det relativt stor sannsynlighet for at du betaler formuesskatt, og da får du i så fall nyte godt av at IPS-pengene er fritatt for formuesskatt.

Spareøkonomen presiserer at man ikke bør binde alle sparepengene i IPS, kun en andel. Dermed beholder du fleksibiliteten på den andre delen. Er du i 50-årene bør ikke bindingstiden være så skremmende som for yngre personer, siden det ikke er så lenge til du er 62 år, og kan begynne å ta ut pengene.

Nordnet har regnet på verdien av skattefordelene i IPS: Er du i begynnelsen av 50 årene og sparer månedlig i aksjefond i IPS frem til du er 65 år, kan du regne med at sparesaldoen etter skatt i IPS er ca 13 prosent høyere enn tilsvarende sparing i en investeringskonto eller aksjesparekonto. Vi forutsetter at du reinvesterer skattefordelen i IPS, slik at du får avkastning på et større beløp. Betaler du formuesskatt, blir forskjellen ca 21 %.

Les mer om IPS og verdien av skatteutsettelsene her.

– Jeg mener skattefordelene i IPS har blitt så gode at de veier opp for ulempene med bindingstiden – såfremt du har penger å sette til side til pensjon, sier spareøkonomen.

Ta ut pengene gradvis, behold aksjer som pensjonist

Når du nærmer deg pensjonsalder og snart skal begynne å ta ut pengene, bør du trappe ned aksjeandelen gradvis. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en månedlig uttaksavtale. I første halvdel av utbetalingsperioden kan du gjerne sitte med en høy aksjeandel, siden du fremdeles har en lang sparehorisont på en stor andel av pensjonen din.

Les også: Pensjonssparing for deg i 40 årene.

Les også: Pensjonssparing for deg i 60 årene.

Kan jobbe lenger for å sikre en god pensjon

I dag er gjennomsnittlig pensjonsalder rundt 65 år, ifølge SSB (målt ved uttaksalder). Pensjonsreformen legger opp til at vi skal jobbe lenger for å få den samme årlige pensjonen, for å kompensere for økende levealder. Du kan velge når du vil begynne å ta ut pensjon etter fylte 62 år – og du kan fritt kombinere arbeid og pensjonsuttak (i alle fall i privat sektor p.t.).

– Det er selvsagt flott dersom du har som mål å jobbe til du er 70 for å sikre deg en god pensjon. Men vær samtidig klar over at helsen kan svikte, eller at din arbeidsgiver kan ha et annet ønske enn deg. Jeg anbefaler derfor alle å lage en spareplan som gjør at de kan velge å pensjonere seg ved 62 år dersom de ønsker det. Poenget med å spare er å sikre seg økonomisk frihet, avslutter spareøkonomen.

Kom i gang med pensjonssparingen hos Nordnet.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

4
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Om man er 66 år, er det noe lurt å begynne med IPS?
Gjest
Gjest
Hei Johan. Om du har penger å sette av og om du betaler formuesskatt, synes jeg IPS er fornuftig, selv om du er i midten av 60-årene. Les mer om dette i denne kommentaren fra Storebrand. https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2017/11/02/195344760/er-jeg-gammel-til-pensjonssparing-ikke-tale-om Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom
Gjest
Gjest
Det dumme er at IPS beholdningen i Nordnet, ikke blir presentert på norskpensjon.no pga. manglende integrasjoner.
Gjest
Gjest
Hei Espen. Det stemmer. Dette er noe vi jobber med. Tar tid både pga integrasjon og kostnader med tilknyttingen. Hilsen Bjørn Erik Sættem, spareøkonom
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert