Nordnet
Forhåpentligvis har du startet med å planlegge pensjonstilværelsen før fylte 60. Det er fremdeles mye å hente på å øke sparingen de siste årene før pensjonering, og på å plassere pengene smart.
To spørsmål som presser seg frem når du passerer 60 er: Hvor lenge vil jeg stå i jobb? Og: Når bør jeg starte pensjonsuttaket?
Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet svarer:
– Ønsker du en høyest mulig årlig pensjon, er rådet enkelt: Jobb så lenge du kan – og vent med å ta ut pensjon. Da får du i pose og sekk: Du tjener opp mer pensjon i folketrygden og jobbpensjonen, og den voksende pensjonssaldoen skal utbetales over færre forventede leveår.
Sættem mener dette rådet kan sammenlignes med å trene jevnlig, spise sunt og ta tran hver dag.
– Alle er enige om at dette er gode råd, men det forutsetter at du er disiplinert og motivert. Like viktig er at du må ha en god helse og trives på jobb – hos en arbeidsgiver som vil ha deg i noen år til, presiserer han.
Tidligpensjon krever penger i bakhånd
Å ta ut pensjon, og samtidig slutte å jobbe ved 62 istedenfor 67 år, gir anslagsvis 30 prosent lavere årlig pensjon – hvert år, resten av livet. Det viser beregninger fra Storebrand. Jobbpensjonen blir også fordelt over flere år om du starter uttaket tidligere.
Du kan simulere din fremtidige pensjon ved ulike uttakstidspunkt på NAV.no og norskpensjon.no. Beregningene er temmelig sikre når du er passert 60, siden det er få år til du starter uttaket.
– Ønsker du å gå av ved 62, og samtidig opprettholde levestandarden, må du som regel ha vært flink å spare i lang tid, eller ha en meget god pensjonsavtale på jobben – eller begge deler, forteller spareøkonomen.
Spar som rakker’n
Har du ikke betalt ned hele boliglånet ennå, er det trolig smart å få unna det. Dette er den mest lønnsomme formen for risikofri sparing. Da står du friere til å låne opp på boligen senere ved behov.
– De siste årene før du skal gå av med pensjon bør du tilstrebe å spare ekstra mye, siden inntekten din om få år vil bli redusert med anslagsvis 30 til 50 prosent, sier Sættem.
Hvor mye du bør spare de siste arbeidsårene avhenger selvsagt av din privatøkonomi, blant annet lønnsnivå og om du har vært flink til å spare så langt. Ligger du dårlig an, bør du ta hardt i de siste årene, og sikte mot å spare inntil halvparten av lønnen din, mener han.
Ha aksjer i sparingen din
Selv om du har passert 60 år, mener spareøkonomen at du bør ha en betydelig andel aksjer i den langsiktige sparingen. Det gir høyere forventet avkastning og dermed høyere pensjonsutbetalinger.
– Husk på at mesteparten av pensjonsutbetalingene til nordmenn kommer fra folketrygden, og denne er i realiteten en sikker statsobligasjon. Dermed kan du ta betydelig aksjerisiko med annen pensjonssparing, både jobbpensjon og privat sparing.
Har du innskuddspensjon i arbeidsforholdet eller et pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgiver, er aksjeandelen trolig nedjustert til rundt 20 prosent, om du ikke har foretatt et aktivt valg.
– Vurder å øke aksjeandelen her, for eksempel til 50 prosent. Husk at du som 62 åring har 17 år med årlige pensjonsutbetalinger foran deg. Da bør du tåle at verdiene svinger litt også i utbetalingsperioden. Har du risikovilje og erfaring med fondssparing vil du trolig være tjent med å sitte med 100 prosent aksjeandel i hele utbetalingsperioden, sier han, og viser til regnestykker Nordnet har gjennomført.
De samme rådene gjelder for privat fondssparing: Ta ut pengene gradvis, for eksempel gjennom en uttaksavtale. Velg den aksjeandelen du er komfortabel med – både i opp- og nedgangstider. Vurder å trappe ned aksjeandelen med alderen.
Når det gjelder valg av aksjefond, er det enkleste er å gå for et billig globalt indeksfond. Er du mer interessert, kan du forsøke å finne aktive (og dyrere) aksjefond som har slått børsen eller enkeltaksjer. Det er også et bredt utvalg rentefond, både trygge pengemarkedsfond og litt mer spenstige obligasjonsfond, forteller spareøkonomen.
Vil du ha hjelp til å velge fond? Som kunde hos Nordnet kan du benytte Fondsrådgiveren vår, som setter sammen en anbefalt fondsportefølje på bakgrunn av noen spørsmål om din risikovilje, risikoevne, kunnskap og sparehorisont.
Investeringskonto Zero, aksjesparekonto, eller IPS?
Før du velger fond, må du velge spareform: Investeringskonto Zero, aksjesparekonto eller IPS. Les mer om dette her.
Kan IPS, Individuell Pensjonssparing med skattefordeler, passe for en 60 åring som ikke har spart i denne spareordningen så langt?
– Ja, jeg mener IPS også kan passe for 60-åringer. Regelverket sier at man kan spare nye penger i IPS frem til fylte 75 år, også etter man har sluttet å jobbe, forteller Sættem.
IPS vil spesielt være aktuelt for folk i 60-årene med god økonomi, som betaler formuesskatt.
Er du 60 år i dag, og sparer i IPS årlig frem til 65, vil spart formuesskatt på 0,85 prosent pr. år summere seg til knappe fem prosent. I tillegg har du fordel av å få avkastning på IPS-fradraget i spareperioden, samt lavere skatt på aksjegevinsten. Disse skattefordelene summerer seg til ca. åtte prosent i dette eksempelet, hvor vi sammenligner med tilsvarende sparing i samme aksjefond utenfor IPS. Les mer om verdien av skatteutsettelsene her.
Han legger til at bindingstiden er kortere for eldre sparere enn for yngre, og derfor bør ikke det være så negativt. Dersom man dør før alle pengene er utbetalt, går saldoen til arvingene – dette gjelder stort sett alle spareordningene som finnes i dag.
PS: Havner du på sykehjem på langtidsopphold kan kommunen kreve egenandel for oppholdet på inntil 85 % av alle løpende inntekter, både pensjoner og kapitalinntekter- også utbetalingen fra IPS, både innskudd og avkastning. Merk at det er svært få personer under 80 år som har langtidsplass på sykehjem, og at oppholdet i gjennomsnitt er ca. ett år, ifølge SSB.
Les også: Pensjonssparing for deg i 50 årene.
