Nordnetbloggen

Peter Warren om risikoparitet og Nordnet Smarte Porteføljer

Vi har nylig lansert Nordnet Smarte Porteføljer, som er diversifiserte porteføljer som kan kjøpes gjennom en digital rådgivningsprosess. I dette innlegget forklarer finansnestor Peter Warren hvordan strategiene i slike fond fungerer.

Bildet over: Peter Warren (t.h.) sammen med Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet. – En portefølje som styrer etter risikonivå vil kunne gi investorene en større forutsigbarhet når det gjelder utviklingen på deres verdier, sier Peter Warren.

Aller først: Peter Warren har ikke studert investeringsstrategien til Nordnet Smarte Porteføljer spesielt. I intervjuet nedenfor uttaler han seg om risikoparitetsstrategier generelt.

Tradisjonell porteføljeteori anbefaler at en balansert portefølje består av en statisk fordeling mellom aksjer og renter, for eksempel 50 prosent i hver. Moderne porteføljeteori sier derimot at dette ikke er en balansert portefølje, siden nesten all risiko i porteføljen kommer fra aksjedelen, fordi de trygge rentepapirene svinger så mye mindre enn aksjene.

Nordnet Smarte Porteføljer er bygget på moderne porteføljeteori. Her får isteden kunden et anbefalt risikonivå, som ligger fast. Andelen aksjer, renter og andre aktiva varierer med markedsforholdene, slik at risikoen i porteføljen er konstant.

For å få en tilstrekkelig høy forventet avkastning samt en mer balansert risiko mellom aktivaklassene, benyttes gearing. Gearingen øker vektingen i aktiva med lav risiko og lav avkastning, typisk renter.

Peter Warren er tidligere hedgefondforvalter og har i tillegg lang erfaring som marketmaker i opsjoner og futures. Han kjenner godt til risikoparitetsstrategier, som er en del av Nordnet Smarte Porteføljer. Nedenfor svarer Peter på noen av spørsmålene omkring denne strategien.

1. Hva er argumentet for å holde risikonivået i en portefølje konstant istedenfor å holde aktivaandelen konstant?

– En portefølje som styrer etter risikonivå vil kunne gi investorene en større forutsigbarhet når det gjelder utviklingen på deres verdier. Empiri viser at risikonivå er mer forutsigbart enn avkastning. Dermed vil en kontinuerlig tilpasning av risikoen i porteføljen ved å tilpasse aktivamiksen over tid kunne stabilisere porteføljens svingninger.

Se også: Hva er så smart ved Nordnet Smarte Porteføljer?

2. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det kan være smart å geare opp en renteinvestering – som har en lav forventet avkastning – for å få en mer balansert risiko og en høyere forventet risikojustert avkastning i porteføljen. Vil ikke kostnaden ved gearing nøytralisere disse fordelene?

– I tilfellet med obligasjoner vil dette avhenge av at rentekurven er positiv, slik at man finansierer obligasjonene til en lavere rente enn den man får fra de samme obligasjonene.

3. I risikoparitet-fond er det ønskelig å finne aktivaklasser som korrelerer lite med hverandre, for å få en best mulig diversifisering. Det beste eksempelet er aksjer og statsobligasjoner. I lange perioder kan korrelasjonen være negativ mellom disse to aktivaklassene, dvs at i perioder hvor aksjer faller, så stiger verdien på statsobligasjoner (fordi markedsrentene faller), og motsatt. Men i perioder er korrelasjonen positiv. Hva kjennetegner perioder med negativ korrelasjon mellom aksjer og statsobligasjoner?

– For å oppnå diversifiseringseffekt overhode er det viktig at det ikke finnes en signifikant korrelasjon mellom aktivaklassene man velger å ha i porteføljen. Dette betyr ikke at de tidvis ikke kan korrelere, kun at de systematisk ikke gjør det.

Det logiske mønsteret er at obligasjonskursene stiger (renten faller) når aksjemarkedet faller. Det er to årsaker til dette; investorer flykter til trygghet (statsobligasjoner), og dersom et aksjefall skulle bli dramatisk kan myndighetene velge å senke renten for å hjelpe økonomien.

Imidlertid er det viktig å hensynta det absolutte rentenivået før man betrakter dette som en sannhet. Størrelsen og effekten av en eventuell nedgang i renter (oppgang i obligasjonskurser) er avhengig av at renten på obligasjoner i utgangspunktet er høy nok til at dette kan ha den effekten man ønsker.

Den lange perioden med kvantitative lettelser som vi har bak oss har dramatisk senket rentene og dermed potensialet for en videre rentenedgang. USA er etter min mening i øyeblikket ett av unntakene.

4. En forutsetning for at slike risikoparitet-fond skal få en god langsiktig avkastning er at modellene klarer å vekte opp aksjeandelen etter et børsfall. I oktober ble for eksempel aksjeandelen i de fleste risikoparitetsfond redusert mer enn børsfallet skulle tilsi, siden risikoen i porteføljen økte når børsene falt. Klarer modellene å vekte opp igjen aksjeandelen raskt nok?

– Utfordringen for fond som styrer hele porteføljen i henhold til en definert volatilitet vil per definisjon være short volatilitet. Dette betyr at de tvinges til å redusere porteføljen når svingningene til fondet overstiger det definerte nivået. Det som imidlertid definerer de gode risikoparitets-fondene er at porteføljen er satt sammen slik at den har reell diversifisering. Dette betyr at tap i èn aktivaklasse blir hedget av gevinst i en annen. Konsekvensen av dette er at svingningene på porteføljenivå ikke nødvendigvis blir større. På denne måten klarer fondet seg gjennom utfordrende tider.

Det er tilslutt viktig å forstå at i likhet med andre typer fond, vil det også her finnes individuelle forskjeller. Det finnes med andre ord både gode og dårlige risikoparitet-fond. Forvaltere må vite hva de driver med i alle ledd.

(For spesielt interesserte: Nordnet Smarte Porteføljer har en strategi som kalles «desired contribution to risk», som er en variant av risk-parity.)

Les mer om Smartfondene og kjøpsprosessen på våre nettsider.

Hør mer om Smartfondene i denne epioden av #Pengepodden #Sparing.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

2
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Joakim Svendsen
Gjest
Joakim Svendsen

Hvis du er lat og passiv, så er dette supert å vekte inn i porteføljen (eller å utgjøre hele, som det er tenkt). Kostnadene er ikke ublu, men kan det slå indeksfond med tilbakeblikk om 40 år? Og hvordan er markedene og produktene om 40 år? Jeg tar inn dette selv, i alle fall, men tror et par år fra nå kan være en bedre tid å gå inn i børsene på enn nå. 🙂

Nordnets Investorbrev
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.

Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert