Politisk vingling skader pensjonssparingen

Ap går inn for å skrote IPS-ordningen. Resultatet vil bli at færre vil spare til pensjon, noe alle vil tape på. Kjære politikere, ikke tukle med skattereglene for privat pensjonssparing en gang til!

Kommentar av Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet

Siden gjeninnføringen av den nye skattefavoriserte IPS-ordningen høsten 2017 har 127 000 nordmenn begynt å spare i ordningen for individuell pensjonssparing (IPS). Nesten halvparten av de som sparer er kvinner. Nå spøker det nok en gang for fremtiden for denne spareordningen.

Med IPS kan du spare inntil 40 000 kr i året og få en skattefordel på 22 prosent. Pengene er fritatt for formuesskatt. For å få disse skattefordelene må du binde pengene frem til du er 62 år. Skattefordelen må betales tilbake ved utbetaling, men du får avkastning på pengene i spareperioden.

I Aps alternative statsbudsjett foreslår partiet å skrote IPS-ordningen.

I en artikkel i Dagbladet (betalingsmur) denne uken uttaler Arbeiderpartiets skattepolitiske talsperson, Ingrid Heggø, at partiet er opptatt av at det skal være små forskjeller mellom folk og at man derfor ønsker å prioritere ordninger som kommer alle til gode, fremfor bare de få som har mulighet til å spare.

Denne politiske vinglingen er uverdig. Det siste norske pensjonssparere trenger er mer usikkerhet omkring skattereglene for IPS. Jeg vil bli svært skuffet over norske politikere dersom de tukler med IPS-ordningen igjen. Det skjedde også i 2006, og to år seinere ble ordningen gjeninnført med dårligere skatteregler. Nå kan det altså skje igjen.

Aps nye standpunkt bryter både med pensjonsforliket som de selv var en del av, og løftet man har gitt til de i befolkningen som allerede er i gang med langsiktig sparing i IPS. Da pensjonsreformen ble vedtatt for 15 år siden var det bred enighet på Stortinget om at pensjonssystemet bygger på tre pilarer: Folketrygden, tjenestepensjonsordninger og privat pensjonssparing. Det er leit for spareglade nordmenn at den siste pilaren ikke har bedre levegrunnlag.

Hjernen vår er ikke programmert til å spare til pensjon

Hjernen vår er ikke skapt for å tenke langsiktig. Den er skapt for helt andre ting enn pensjonssparing.

Mange av oss vil heller ha én sjokolade i dag, framfor å få to sjokolader i morgen. Om politikerne virkelig ønsker at vi skal utsette forbruk og spare mer til alderdommen, må pillen sukres – og sukkeret er i denne sammenheng skattefordeler.

I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig. Dette vil øke statens utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner. I en slik situasjon trenger vi gode og forutsigbare ordninger for privat pensjonssparing, slik at flest mulig kan leve et selvstendig økonomisk liv i alderdommen.

Ikke bare for de rike

Argumentet til Ap for å fjerne IPS-ordningen er at den er til for de rike, som uansett ville spart til pensjon på andre måter. Det medfører ikke riktighet. Tall fra Finans Norge viser at kvinner sparer nesten like mye i IPS som menn. Totalt 57.000 kvinner har spart i IPS ved årsskiftet, mot 70.000 menn – en kvinneandel på 44 prosent. Som andel av samlede innskudd har kvinner 42 prosent, dette er høyere enn annen langsiktig sparing.

Vi vet at behovet for pensjonssparing er størst blant kvinner. De har ofte lavere lønn og dermed lavere pensjonsopptjening enn menn, samt at kvinner lever lenger enn menn.

I Norge er det 1,4 millioner arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjonsordninger. Rundt 40 prosent av disse igjen har bare minsteordningen med en sparesats på bare to prosent av lønnen. Dette gjelder typisk lavtlønnsbransjer som hotell, restaurant, frisør og varehandel. Denne gruppen trenger virkelig å spare til pensjon. På den andre enden av skalaen finner vi arbeidstakere i stat og kommune (som er Aps kjernevelgere). Disse har gode pensjonsordninger, og har dermed mindre behov for å spare til pensjon på privaten.

PS: Dersom IPS-ordningen skrotes eller nedskaleres neste år eller senere, vil personer som har spart i IPS neppe bli skadelidende. Dersom skattefordelene i verste fall forsvinner må også bindingstiden opphøre.

Les også: Så mye er skattefordelene i IPS verdt

Tidslinje for de mange endringene i IPS-regelverket:

• Før 1992: IPS var en lønnsom og populær spareordning til pensjon (den gang kalt EPES og etter hvert IPA).
• 1992: Skattereformen og nye skatteregler gjorde at IPS-sparing ble ulønnsom for mange, siden du nå kun fikk 28 % fradrag for innskuddet (fradrag i alminnelig inntekt) og ikke lenger fradrag i marginalskatten (som for mange var over 50 %).
• 2006: Skattefordelene til IPA (og livrente) ble fjernet. Kundene kunne velge å ta ut sparesaldo inntil 1,5 G ved å betale ordinær pensjonsskatt. IPA-avtaler over 1,5 G var fortsatt bundet til pensjonsalder og pengene var fritatt for formuesskatt.
• 2008: IPS ble gjeninnført med lavere maksimalt sparebeløp (15.000 kr) og like dårlige skatteregler. Dvs at innskuddet kunne trekkes fra i alminnelig inntekt (28 %) og uttaket beskattes som pensjonsinntekt, som for mange hadde en høyere sats enn fradraget.
• 2010/11: Pensjonsleverandørene stoppet nysalget av IPS grunnet skjerpede skattesatser for pensjonister for 2011.
• 2017: Ny IPS-ordning lansert. Maks årlig sparebeløp er 40.000 kroner og innskuddet gir en skattefordel på 22 prosent. Pengene er fritatt for formuesskatt. For å få disse skattefordelene må du binde pengene frem til du er 62 år. Skattefordelen må betales tilbake ved utbetaling, men du får avkastning på pengene i spareperioden.
• (Kilde tidslinje: Bjørn Erik Sættem i Nordnet)