Nordnetbloggen

Rentebevis – hva og hvem passer det for?

Jeg har undersøkt mer om de nylig lanserte Rentebevisene fra forbrukers ståsted og hvordan småsparere best kan benytte seg av produktet. Jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen om å kommentere og/eller stille spørsmål til produktets beskaffenhet i kommentarfeltet under, så vi får belyst alle sider av rentebevis slik at den enkelte sparer kan avgjøre om dette er noe for seg.

Hva?

En småsparer har valget om man ønsker å eksponere seg mot aksjemarkedet enten via aksjer eller aksjefond. Litt på samme vis blir det med rentebevis og obligasjonsfond. Dersom man ønsker eksponering mot gjeldssiden til ett enkelt selskap er rentebevis den eneste muligheten for de fleste av oss som ikke har mellom 500 000 kr og 1 millioner kr å legge i en konvensjonell selskapsobligasjon. Et rentebevis har minimumsinnskudd på ca. 10 000 kr. Hvis man kjøper en aksje i samme selskap, må man hensynta inntjening og kursutvikling på aksjen, med et rentebevis er avkastningen delvis fastsatt og dermed mer forutsigbar.

Rentebevis er et derivat og man låner pengene sine til Nordea som i tur plasserer pengene i kredittderivater i underliggende selskap. Spareren er dermed eksponert mot kredittrisiko både mot Nordea som bank og underliggende selskap i rentebeviset.

Rentebevisene har en løpetid på 5 år (fra februar 2013 til april 2018). Man mottar 3mnd Nibor pluss et fast rentepåslag som hensyntar kredittratingen til selskapet og man får utbetalt kupong kvartalsvis. Nibor kan selvsagt endres betydelig under rentebevisets løpetid slik at kupongen og dermed den kvartalsvise utbetalingen kan endre seg.

Man skal være obs på prisforksjellen (spreaden) mellom kjøp og salgskurs. Den er såpass bred at dette ikke er noe tradingprodukt. For eksempel har Rentebeviset på Nokia i skrivende stund en prisforskjell på kjøp og salgskurs på 2 kr (98,39/100,39). Man skal i utgangspunktet kunne sitte i alle fem årene for å få mest mulig ut av produktet. Man betaler også kurtasje for å kjøpe og selge produktet, samtidig som Nordea vil ha 0,6 prosent i årlig administrasjonsgebyr.

Hovedstol er 10 000 kr og pari kurs er 100, slik at hvis man kjøper et rentebevis med kurs 110, altså for 11 000 kr, får man likevel beregnet renter for 10 000 kr. Og hovedstolen man får tilbakebetalt er 10 000 kr. Det vil selvsagt være mer avkastning å hente på et rentebevis som selges til 90 kr, hvor man får kupong og hovedstol tilsvarende en investering på 10 000 kr.

Hvem kan det passe for?

Den mest hensiktsmessige måten å se på produktet er å avgjøre om man tror at underliggende selskap eller Nordea som utsteder vil gå konkurs, trenge restrukturering av selskapet eller misligholde gjelden sin. Hvis man ikke tror det, kjøper man rentebeviset og sitter helt i ro i fem år. Da får man den avtalte kupongen + 3 mnd Nibor, utbetalt kvartalsvis og man får hovedstol (10 000 kr) som man lånte ut til Nordea, tilbakebetalt med siste kupong i 2018. Da slipper man og hensynta en eventuell verdinedgang på den underliggende obligasjonen underveis som følge av for eksempel en dårligere kredittvurdering av selskapet. Dersom spareren ønsker å sitte kortere med produktet blir det viktigere å sette seg inn i parameterne som kan øke eller senke verdien på rentebeviset underveis i perioden. Sitter man gjennom alle fem årene kan man altså bare se bort fra dette.

Rentebeviset med høyest kupong er Nokia som gir 3 mnd Nibor + 4,6 prosent. 3 mnd Nibor ligger i dag på 1,86 prosent. Det vil si 1,86 + 4,6 =6,46 prosent avkastning pr år. Dette er nettoavkastningen etter at administrasjonsgebyret på 0,6 prosent er trukket fra. Første år må man også trekke fra kurtasjen man betalte for kjøpet. Utbetalingen per kvartal blir med nåværende Nibor 1,62 prosent eller 162 kr per kvartal per rentebevis man eier.

6,5 prosent forutsigbar årlig avkastning er en god avkastning, men det sparerne skal tenke gjennom er om de vil ha eksponering mot kun ett selskap, med den risiko det innebærer eller om det passer bedre med å spre risiko gjennom obligasjonsfond.

Dette skriver Nordea om rentebevis på sine hjemmesider.

Jeg vil gjerne høre dine synspunkter.

 

Mvh

Sissel

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

3
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Hvorfor skulle dette være bedre enn et vanlig obligasjonsfond? Der er folvaltningskosnaden vanligvis lavere, man slipper å ta hensyn til kjøp/salg spreaden og man sprer risikoen. Avkastningen på obligasjonsfond de seneste årene har vært svært bra (lange renter).
Gjest
Gjest
Dette kommer ikke jeg til å benytte meg av. Spreaden er såpass stor at en bør sitte i 5 år og det anser jeg som risiko. Penger i ett selskap er risiko. Forvaltningsgebyr på 0,6 % – man finner obl.fond som egner seg bedre og med lavere risiko. Og PM-fond egnet for kortere tidshorisont.
Gjest
Gjest
Start heller ett obligasjonsfond lignende Holberg Kreditt eller KLP Pensjon. Mye mindre kredittrisiko.
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert