Robin Øvrebø
Fagområder innen akademia, om det gjelder økonomi, samfunnsvitenskap, naturvitenskap eller andre fagområder har en tendens til å gjøre ting vanskeligere enn de er. Det er akkurat som det ligger prestisje i å bruke fremmedord og vanskelige uttrykk. Kunsten er imidlertid å forklare vanskelige ting på en lettfattelig og forståelig måte. Så er ikke alltid dette like enkelt, men jeg mener at en i hvert fall skal forsøke å etterstrebe en slik tilnærming.
Jeg tror på kraften til enkle konsepter. Charlie Munger har uttalt at hvis du kjenner til de grunnleggende elementene i de ulike store fagområdene så har du et godt rammeverk for å forstå den verden vi lever i. Han tror på “the big ideas”. For eksempel at du kjenner til de grunnleggende konseptene innen psykologi, matematikk, økonomi, biologi og så videre. Han snakker om at en sammensveising av disse modellene gjør det mulig å forstå den verden vi lever i. Dette kan også gjøre deg til en bedre investor. Jeg anbefaler å det sterkeste hans artikkel “The Art of Stock Picking”.
Innen matematikken så har du for eksempel idéene om rentesrente og 72-regelen. Dette er to enkle idéer som er helt geniale. Jeg skal ta det for meg, men først må jeg avmystifisere aksjemarkedet som risikosport.
Avmystifisering av aksjemarkedet som risikosport
Mange har en holdning til aksjemarkedet at det er ren gambling og særdeles risikofylt.
Jeg vil snu på det og utfordre personer som har en slik tilnærming: Hvorfor er det gambling?
Er det ikke risikofylt å gå gjennom hele livet ved å kun basere sin finansielle utvikling på lønnsinntekt og utviklingen til boligmarkedet?
Har du et livstidsperspektiv så må du inkludere aksjer for å ha en sunn privatøkonomi.
Ved å eie aksjer tar du del i den verdiskapningen som skjer i samfunnet. Børser er bare en markedsplass for å kjøpe og selge eierandeler i bedrifter. Disse er ofte større enn private aksjeselskaper, men prinsippet er det samme. Akkurat som når det lokale mikrobryggeriet eller den lokale kaféen etterspør investorer for å investere i, og ekspandere virksomheten.
Det betyr: hvis du tror på det samfunnet vi har i dag og at det fortsatt skal ha en positiv utvikling, så gir det mening å investere i aksjemarkedet. Hvis du gjør en helt logisk tankerekke og ser på hvordan du, som lønnstaker har størst mulighet for å opparbeide deg en finansformue, så er aksjer svaret. Fordi det er denne aktivaklassen som har gitt best avkastning over tid.
Den enkleste måten du kan ta del i denne verdiskapningen på, er ved å velge indeksfond. Dette vil være det beste alternativet for de aller, aller fleste. Da tar du del i den verdiskapningen som skjer hvert eneste år og økningen i denne verdiskapningen. Dette uten å gjøre noe som helst form for arbeid, bortsett fra et månedlig trekk fra kontoen din.
Er det ikke fantastisk? Pengene jobber for deg, i stedet for at du må jobbe for pengene.
Hvis du spør meg hvor aksjemarkedet skal i morgen, neste måned eller forsåvidt det neste året, så er jeg enig i at dette er spekulasjon. Jeg har ikke svaret på det. Det er vel egentlig ingen som har svaret på det.
Men over 10, 20 eller 40 år, så bør du, som privatperson, ta del i denne verdiskapningen. Fordi det er den beste måten du kan bevare og øke din kjøpekraft.
Rentesrente = frihet
Personlig ser jeg på meg selv som en forrenter og en som allokerer kapital dit hvor jeg forventer høyest mulig avkastning, til minst mulig risiko. Jeg forsøker å begrense nedsiden og det er denne jeg vurderer først. Jeg forsøker å tenke at Robin Øvrebø er et aksjeselskap, mer presist et forsikringsselskap. Det innebærer at jeg prøver å gå med overskudd hvert år og pløye dette overskuddet inn i en finansportefølje bestående av fornuftige prisede kvalitetsselskaper. Over tid forventer jeg at dette skal forrente seg og øke min kjøpekraft.
Det er ikke nødvendigvis kjøpekraften i seg selv, men tiden og friheten denne gir. Tid til å drive med det du brenner for. Min lidenskap er å investere i selskaper. For andre er det kanskje friluftsliv, seiling eller annet. Og det er helt greit. Men du trenger ikke abdisere som kapitallallokerer og forrenter av den grunn. Fordi hvis du spiller kortene dine riktig, så kan du bruke mer tid på din lidenskap. I min bok er det dette investeringer handler om. Og du kan lett ta del i dette ved å spare i indeksfond, som er lett tilgjengelig.
En mann som Warren Buffett har aldri vært spesielt opptatt av materielle goder. Men han er fanatisk opptatt av tid. Det å bruke tiden på den han elsker. Nemlig spillet aksjeinvesteringer. Han forteller om å danse på vei til jobben fordi han elsker det han driver med. Det er nylig sluppet et nytt intervju med Buffett hvor han snakker om blant annet om å jobbe med det som inspirerer deg. Dette anbefales! Avkastningen fungerer kun som en resultattavle for hans lidenskap. Akkurat som rundetider for en skøyteløper. Eller innertiere for en skytter. Eller nye fjelltopper for en turgåer. Det blir det samme.
Rentesrente og 72-regelen
Rentesrente er fantastisk. Albert Einstein kalte det verdens 8. underverk. Det er et fantastisk enkelt konsept, som kan gi deg så utrolig mye den dagen du forstår det. 72-regelen er en fin, ganske presis og genialt enkel tilnærming til rentesrente. Monish Pabrai har til og med dedikert en blogg til regelen.
Når du investerer i aksjemarkedet så ønsker du å finne ut hvor fort du dobler pengene dine, ikke sant?
Ved hjelp av 72-regelen kan du på kort tid beregne hvor raskt du dobler pengene dine. Når du investerer er det i bunn og grunn dette det handler om. Hvor mange doblinger kan du gjøre i løpet av et liv?
Hvor kort tid tar det før 100 000 kroner dobler seg?
Ved å dele 72 på den forventede årlige avkastningen finner du fort ut hvor raskt disse 100 000 kronene blir til 200 000 kroner.
Ved en årlig avkastning på 9 %, så dobler pengene dine seg i løpet av 8 år (72/9=8).
Det høres kanskje sakte ut, men heng med.
Er du 30 år i dag, så har du omtrent 40 år igjen i arbeidslivet. Min generasjon, samt nye generasjoner, blir nødt til å arbeide lenger for samme pensjonsytelser. Skal du ha en komfortabel pensjonisttilværelse, så må flere pensjonskroner komme fra sparing.
Den enkleste måten å flere pensjonskroner på, er å begynne tidligere med aksjesparing. Du kan til og med spare mindre, men ende opp med mer. Nøkkelen her er tid. Tid slår alt i aksjemarkedet. Buffett forstod allerede rentesrente da han var 10 år. Det er ekstremt. Poenget er at tid er din beste venn: jo tidligere du kommer i gang med aksjesparing, jo bedre.
I løpet av en 40 års periode vil du kunne doble et engangsinnskudd hele 5 ganger. Bare se på dette eksempelet, hvor jeg har tatt utgangspunkt i at du investerer 100 000 kroner ved fylte 30 år og oppnår en årlig avkastning på 9 %:
- Ved fylte 38 år: 200 000 kroner
- Ved fylte 46 år: 400 000 kroner
- Ved fylte 54 år: 800 000 kroner
- Ved fylte 62 år: 1,6 millioner kroner
- Ved fylte 70 år: 3,2 millioner kroner
Dette er uten nye innskudd.
Så vil det selvfølgelig være noe inflasjon. Trekker du fra årlig gjennomsnittlig inflasjon på 2, 5 % som er inflasjonsmålet til Norges Bank, så blir resultatet fortsatt veldig bra. Da vil du sitte igjen med 1,2 million kroner i dagens pengeverdi.
Det dette betyr at ved å investere 100 000 kroner kan du gange opp kjøpekraften din med 12 i løpet av en 40-årsperiode.
Utfordringen for mange er at du ikke ser effekten av rentesrente før det er gått 6-7 år. Det tar tid å la verdens 8 underverk jobbe for deg. Det er derfor mange gir opp.
Det er dette det hele handler om. Enkle konsepter som kan tilføre så mye verdi og forklaringskraft.
Hvor mange ganger kan du doble kapitalen din? Om du oppnår 9 % avkastning eller 15 % avkastning er ikke så nøye. Det viktigste er at du tar del i denne verdiskapningen. Da skjønner du både hvilken samfunnsmessig forankring kapitalmarkedene har, samtidig som det er den beste måten å øke kjøpekraften din på.
