Risiko i gode og dårlige perioder på børs

Dette er siste blogginnlegg i en serie der jeg har sett på private spareres risikotoleranse. Denne gangen har jeg sett på markedsutviklingen siden oppstarten av Investeringsguiden, et verktøy for måling av risikotoleranse som er tilgjengelig på Nordnets hjemmesider, og målt risikotoleransen i de perioder med positiv utvikling mot perioder med store verdisvingninger eller negativ utvikling. Perioden målingene er foretatt i er fra11.06.2009 til 01.12.2012 (grafen under viser denne perioden). Skalaen for risikoverdi går fra 0 til 30. En risikoverdi på 9 tilsvarer 50 prosent i aksjer og 50 prosent i renter.

Gode perioder på børs

Siden Investeringsguidens oppstart har vi hatt fem gode perioder på børsen, hvorav den siste kun er målt fra medio november til begynnelsen av desember og beskrives dermed ikke nærmere. Disse periodene har til sammen vart langt lengre enn de dårlige periodene. I første periode fra juni 2009 og ut april 2010 steg børsen med 25,6 prosent. Risikoverdien til de som gjennomførte Investeringsguiden i denne perioden var 10,8, men de valgte å gjennomsnittlig øke risikoen til 12,46. Neste positive periode var fra september 2010 og ut april 2011. Børsen steg i denne perioden med 23,3 prosent og risikoverdien til de som tok testen var 10,88. Også her økte mange risikoen på egen hånd. Den neste perioden gikk fra desember 2011 til ut mars i 2012. Børsen steg da med 11,4 prosent og risikoverdien i denne perioden var 11,11. Den gjennomsnittlige økningen av risiko sparerne tok på egen hånd var 12,93. Den siste lengre positive perioden gikk fra starten av juni til medio september. Da økte børsen med 16,1 prosent. Risikoverdien var i denne perioden 10,15, men den gjennomsnittlige egenvalgte risikoen var på 13,1. I de gode periodene var det mellom fire og åtte personer som tok testen hver dag.

Gode perioder på børsen tilsier at mange øker risikoen i sparingen sin og vi ser ikke overraskende at selvvalgt risiko er høyere enn risikotoleransen til de som har svart.

Perioder med store verdisvingninger

Det har vært fire perioder med svært store verdisvingninger og nedgang på børsen mens Investeringsguiden har eksistert. Den første perioden var fra mai 2010 til ut august 2010. Børsen hadde en nedgang på -8,5 prosent i perioden, selv om bunnivået var langt lavere midtveis i perioden. Risikoverdien for perioden var 10,66 altså bare marginalt lavere enn den første positive perioden. Den gjennomsnittlige økningen i valgt risikonivå var imidlertid den høyeste i perioden, med 13,3. De to neste periodene med store verdisvingninger og negativ utgang  på henholdsvis -16,6 prosent og -10, 8 prosent, gikk fra mai 2011 til desember 2011 og fra april 2012 til og med mai 2012. Det var ingen betydelige svingninger i risikoverdier i disse periodene, men felles er at de som svarer på testen velger å øke risikoen ut over sin egen risikotoleranse. Risikoverdiene lå på 11,19 og 10,76. I den siste negative perioden fra medio september til medio november 2012, var risikoverdien 9,95 og den gjennomsnittlige selvvalgte risikoen 10,25. Her ser vi at både risikoverdi og selvvalgt risiko er på sitt laveste i investeringsguidens historie. Under utfordrende tider på børs, er det langt færre som gjennomfører investeringsguiden; kun mellom én og tre personer per dag.

At man øker risikoen i spareporteføljen i forhold til egen risikotoleranse også i svært svingete tider på børsen er overraskende. Riktignok ser vi i den siste perioden i 2012, at selvvalgt risiko nærmer seg den reelle risikotoleransen og det er en sunnere måte å forholde seg til sparing og investering på.

Oppsummert

Risikotoleransen var forventet å være noe høyere i perioder med positiv utvikling på børsen enn i perioder med negativ utvikling, men svarene viser at det er svært lite som skiller på hvor mye risiko en er villig til å ta i gode og utfordrende tider. Dette kan tyde på at man i hvert fall tenker langsiktig med sparingen og ikke vil la relativt kortsiktige negative perioder få innflytelse på hvilken allokering man mener er best for sin sparing. Samtidig vet vi at det er forskjell på hva testen viser og hva som skjer reelt sett. Når overskriftene skriker krise er det svært mange som tar ned risikoen i sparingen sin.

Svarene vi har fått via Investeringsguiden tyder på at spørsmålene er stilt på en måte som gjør at respondenten ikke hensyntar markedssituasjonen og at det dermed er den virkelige risikotoleransen som avdekkes. Med andre ord kan vi si at Investeringsguiden fungerer etter hensikten.

Det faktum at det er langt færre som gjennomfører Investeringsguiden i trøblete tider på børs enn i oppgangsmarkeder, sier noe om trykket og interessen for å spare i aksjer og fond i de forskjellige periodene. Det var gjennomsnittlig over dobbelt så mange per dag som tok testen i positivt børsklima.

Så lenge Investeringsguiden har eksistert, har vi levd med etterspillet etter finanskrisen og vært midt i en gjeldskrise, slik at risikoverdiene vi ser tror jeg reflekteres i det. Dersom Investeringsguiden hadde eksistert i 2007, antar jeg verdiene hadde ligget høyere i skalaen. Selv i oppgangsperioder de siste tre og halvt årene, har det likevel vært spøkelser liggende på lur i bakgrunnen som har gjort at sparerne har utviklet en sunnere holdning til markedet.

Mvh

Sissel