Richard Paulsen
Vi kan dele opp tankskip i forskjellige kvaliteter basert på hva slags last de frakter. Råolje, altså uraffinerte produkter blir ofte fraktet på de største skipene: VLCC og ULCC. Førstnevnte står for Very Large Crude Carrier. Dette er en skipstype John Fredriksen er glad i, og han har 21 stykker av dem i Frontline sin portefølje. Størrelsen er 160.000 til 320.000 DWT. Sammenlignet med Capesize i tørrbulk, er altså disse skipene mye større, nesten opp til dobbel så store.
Aframax og Suezmax er tilpasset globale trades, som f.eks gjennom Suezkanalen. Størrelsen på disse skipene er 120.000 dwt for Aframax og 140-160.000 for Suezmax. Frontline eier 16 Suezmax og tre Aframax skip.
De mindre skipene frakter som regel raffinerte produkter som fly og billbensin.
•25,000–54,999 DWT: Medium Range tanker
•55,000–79,999 DWT: Long Range 1 (LR1)
•80,000–159,999 DWT: Long Range 2 (LR2)
Handelsruter
Handelsrutene er naturligvis et resultat av hvor oljen hentes opp, hvor den raffineres og hvor sluttbrukeren er lokalisert.
Japan og Kina er store importører, og de får råoljen sin fra arabiske gulfen. Det lastes 5-9 råoljetankere (VLCC) ut av AG hver dag, og de fleste går østover. Nigeria, Angola og vestkysten av Afrika har tradisjonellt sendt olje til Nord-Amerika på kryss av atlanterhavet. USA får også olje og raffinerte produkter fra sør amerika. Dette handelsmønsteret forandrer seg hele tiden, og nå som USA har blitt nærmest selvforsynt vil det naturligvis shippes mindre olje inn.
Algerie, Tunis og Libya sender olje nordover gjennom middelhavet til f.eks Italia, eller gjennom Suezkanalen og østover.
World Scale
Jeg hadde håpet å få slippe og forklare Worldscale systemet, men det er nødvendig hvis man skal kunne lese markedsrapporter på tank. WS er et system for å måle slutninger mot hverandre. Worldscale association utgir en stor «telefonkatalog» over forskjellige handelsruter og deres Worldscale tall. Formålet er at WS 80 skal være likt om det er en 50 dagers tur fra arabiske gulfen på en VLCC, eller en 10 dagers tur med en Suezmax i middelhavet. Ratene regnes dermed om til WS scale, men på fakturaen står det dollar per dag eller per ton. Klønete system, men det er så innarbeidet at det brukes fortsatt.
Fraktderivater
Akkurat som i tørrbulkmarkedet, finner du også derivathandler i tankmarkedet. Det fungerer på samme måte, der aktørene kan bruke derivater til å hedge ut risiko, eller ta eksponering raskt mot en forestående markedsbevegelse. Det er Baltic Exchange som er premissleverandør av de viktigste indeksene også på tank. Den mest likvide ruten er TD3 – MEG til Japan. Middle Eastern Gulf to Japan, med råolje. Det er en VLCC rute, som er en god proxy for hvor råoljeratene skal.
Avslutningsvis er det greit å si at handelsrutene og båttypene er mer standardiserte i oljeverdenen. En VLCC tankbåt frakter kun råolje, og brukes på noen få handelsruter. Tørrlastskip derimot, kan frakte et utall av råvarer og handelsrutene vil derfor variere i større grad.
Selskapene i dag
Frontline er den største børsnoterte aktørene, men husk at også oljeselskapene leaser inn oljetankere i stort antall på lange kontrakter, og således blir de også “redere” den forstand. John Fredriksen ønsket at Frontline skulle kjøpe opp NYSE noterte DHT, men der stakk Bergense WorldWide inn en giftpille, som gjorde at budet falt. DHT består av tidligere Frontline ansatte som opererer 11 VLCC skip.
Det finnes flere børsnoterte rederier, men på NYSE børsen er markedsverdien til Frontline 6-8 ganger større enn nummer to på listen.
