Nordnetbloggen

Skattemeldingen er rett rundt hjørnet – har du kontroll på aksjene?

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

For mange som sparer i aksjer vil utfylling av skattemeldingen fremstå som enkelt siden det meste er forhåndsutfylt. Dette sparer deg for mye arbeid, men det er likevel viktig å sjekke at innrapporterte tall i skattemeldingen stemmer overens med de opplysningene som du selv har fått fra aksjonærregisteret, forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Eier du derimot aksjer som ikke fremkommer av skattemeldingen eller aksjeskjemaet RF-1088 blir det fort mer komplisert, for da må du nemlig gjøre hele jobben selv – og da gjelder det å holde tunga rett i munn.

Aksjegevinst og utbytte

Gevinster ved salg av aksjer og utbytte på de samme aksjene er skattepliktig som alminnelig inntekt som for 2016 skattlegges med 25 prosent.  Tilsvarende er et tap ved salg av aksjer fradragsberettiget. Når skattesatsen for alminnelig inntekt gikk ned, så ønsket man imidlertid å opprettholde tidligere marginalskatt på eierinntekter når en ser selskap og eier under ett. For 2016 skal derfor eierinntekter oppjusteres med en faktor på 1,15, slik at reell skattesats på eierinntekter da blir 28,75 prosent (25 prosent * 1,15). I skattemeldingen skal du bare føre inn korrekt inntekt/tap, så vil skattekontoret automatisk foreta denne oppjusteringen i sin skatteberegning.

Aktuelle skjemaer

Har du aksjer eller egenkapitalbevis i et norsk selskap eller et utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs, har du i midten av mars mottatt skjemaet RF-1088 ”Oppgave over aksjer og egenkapitalbevis for 2016” fra skatteetatens aksjonærregister. Oppgaven inneholder opplysningene om beholdning, utbytte, gevinst, tap og skattemessig formuesverdi.

Skattepliktig utbytte, gevinst og tap vil fremkomme av postene 3.1.5/3.1.8/3.3.8.

Er aksjeoppgaven ikke korrekt eller mangelfull må du gjøre endringer slik at den blir fullstendig og korrekt. Skjema RF-1088 er du bare pliktig til å levere dersom du gjør slike endringer i den. Hvis du oppdager feil i oppgaven og leverer denne elektronisk (altinn.no) vil skattekontoret automatisk foreta en ny beregning av gevinst/tap/utbytte og gi deg en oppdatert oppgave innen tre til fire dager slik at du har korrekte tall til bruk ved levering av skattemeldingen.

Eier du aksjer som ikke er med i RF-1088, må du selv fylle ut og levere et eget skjema “Aksjer og fondsandeler mv 2016” (RF-1059) og selv overføre skattepliktig utbytte, gevinst, fradragsberettiget tap og formue til selvangivelsen. Dette vil typisk gjelde for utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs, men vil også kunne gjelde for andre selskaper som ikke har oppfylt sine plikter i forhold til utfylling av Aksjonærregisteroppgaven.

Reduser skatten

Det er mulig å få redusert skatten på gevinst/utbytte med det såkalte skjermingsfradraget.

Det er viktig å være klar over at skjermingsfradraget kun gis til den som er eier av aksjen ved årsskiftet. Det vil si at du ikke kan dra nytte av fradraget hvis du har solgt aksjen i løpet av året og ikke lenger eier den.

For å finne hvor mye du får i skjermingsfradrag må du først finne ut hva du kjøpte aksjen for (inngangsverdi). Inngangsverdien kan imidlertid også fremkomme på andre måter, f.eks. hvis du har mottatt aksjer ved arv eller gave.

Ved beregningen av skjermingsfradraget så tar man utgangspunkt i inngangsverdien på aksjen (inkludert omkostninger) og multipliserer denne med en skjermingsrente (for 2016 er denne på 0,4 %.)

Eksempel:

Hvis du f.eks. kjøpte aksjer i et selskap i januar 2016 for kr 100.000 så vil dette være aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Skjermingsrenten for 2016 er på 0,4 %. Skjermingsfradraget for alle aksjene utgjør da kr 100.000 x 0,4 % = kr 400. Hvis du i 2016 mottok et utbytte på kr 1000, så vil altså kr 400 av disse være skattefrie. Skattepliktig utbytte utgjør da kr 600 (kr 1000 – kr 400) og vil bli skattlagt med 28,75 %. 

Hvis du derimot ikke mottok noe utbytte i 2016 så kan ubenyttet skjerming fremføres og fradras i gevinst eller utbytte fra samme aksje senere år. Ubenyttet skjerming legges også til neste års skjermingsgrunnlag.

Eksempel:

Aksjen som du kjøpte i 2016 ble solgt i mars 2017 for kr 110.000 hvilket innebærer en gevinst på kr 10.000. Hvis du ikke fikk utdelt utbytte i 2016, så vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag på kr 400 som vil redusere gevinsten. Skattepliktig gevinst ved salg av aksjen i 2017 blir da på kr 9.600 (kr 10.000 – kr 400).

Skjermingsfradraget kan bare brukes til å redusere en skattepliktig gevinst, men ikke etablere eller øke et tap. Den delen av skjermingsfradraget som eventuelt ikke kommer til fradrag ved salg av aksjen vil falle bort.

Nærmere om salg av aksjer

 

Gevinstberegningen

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer settes til utgangsverdien (vederlaget) fratrukket inngangsverdien. Inngangsverdi for aksjer kjøpt fra og med 2006 utgjør det beløp en betalte for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, typisk kurtasje til megler. Utgangsverdien er vederlaget du mottar ved salget, fratrukket kostnader ved salget. Normalt vil dette være kontantvederlag. Hele vederlaget skal tas med ved gevinstberegningen, selv om en del av vederlaget forfaller til betaling i fremtiden.

 

Hvilke aksjer som anses solgt

FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som skal anses for å være solgt. Dette er nødvendig der hvor en bare selger en del av aksjene i selskapet. FIFU-prinsippet (først inn – først ut) innebærer at de aksjene som er først anskaffet, anses realisert først. FIFU-prinsippet benyttes selv om de forskjellige aksjene i samme selskap er registrert på to forskjellige VPS-kontoer.

Tidfesting

Gevinst og tap ved salg av aksjer skal alltid tidfestes til handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt.

For VPS-registrerte aksjer har skattemyndighetene tidligere praktisert at det er datoen for VPS-registrering (oppgjørsdato) som har vært den avgjørende datoen skattemessig. Oppgjørsdatoen er normalt tre dager etter handelsdatoen. Men dette er altså endret, slik at det er handelsdatoen som er avgjørende også for VPS-registrerte aksjer.

 

Fradrag for utgifter

Det er et generelt prinsipp i skatteretten at en har fradrag for kostnader til inntekts erverv. Aksjeinnehav kan gi inntekter i form av utbytte og gevinster. Det er derfor fradragsrett for utgifter en har i forbindelse med aksjeinvesteringene. Utgifter som direkte kan henføres til kjøp og salg (kurtasje) fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan det kreves fradrag for løpende, det vil si i det året de påløper. Dette kan for eksempel være utgifter til å holde seg oppdatert i markedet, spesiell programvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser ved ulike børser mv.

Utgiftene føres i post 3.3.7 i skattemeldingen og det anbefales at det gis en forklarende tekst i et eget vedlegg eller i post 5.0.

Dersom du har mottatt utbytte fra utlandet, kan du ha betalt kildeskatt i det utdelende selskapets hjemland. Etter skatteavtalene kan typisk selskapets hjemstat trekke 15 % kildeskatt på utbyttet. Det kan du kreve fradrag for – krone for krone – i den norske skatten. Da må du levere skjemaet RF-1147.

 

Formue

Verdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er snakk om aksjer i norske eller utenlandske selskaper. Men beregningen er forskjellig alt ettersom det dreier seg om noterte eller unoterte aksjer:

  • Verdien av børsnoterte aksjer settes til børsverdien per 1. januar i 2017

 

  • Verdien av aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper settes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2016. Er selskapet nystiftet i 2016 settes verdien av aksjene til summen av aksjenes pålydende og eventuell overkurs. Dersom det har skjedd kapitalendringer (inn- eller utbetaling av aksjekapitalen), er verdsettelsestidspunktet 1. januar i 2017.

 

  • Aksjer i utenlandske selskaper verdsettes i utgangspunktet på samme måte, men dersom du har aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, skal verdien settes til antatt salgsverdi per 1. januar i 2017 – med mindre du kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi – da kan du benytte aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar 2016. Det kan være skattemessig gunstig, blant annet fordi goodwill ikke inngår i denne verdien.

Verdien av norske aksjer mv. føres i post 4.1.7 eller 4.1.8 i skattemeldingen. Den er forhåndsutfylt, men sjekk tallene nøye, og merk at verdien av opsjoner ikke er forhåndsutfylt. Verdien av utenlandske aksjer føres i post 4.6.2. Du må også regne om det utenlandske beløpet til norske kroner, og da benytter du vekslingskurs pr. årsskiftet.

 

Særlig om endrede regler for verdipapirfond fra 2016

 

Fra 2016 skal det ikke lenger skilles mellom aksjefond og obligasjonsfond. I stedet skal skattleggingen tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet.

 

Utdeling

Differensieringen gjøres sjablonmessig og etter de nye reglene skal utdeling fra:

 

  • verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,
  • verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt,
  • verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som

skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

 

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

 

Aksjonærmodellen – (for personer)

For den delen av utdelinger fra fondet som skattlegges som aksjeutbytte, skal aksjonærmodellen gjelde. Det vil si at det gis fradrag for skjerming når personlige andelseiere mottar utdeling fra fondet som regnes som aksjeutbytte. Bare den delen av utdelingen som overstiger et beregnet skjermingsfradrag, blir skattepliktig hos andelseieren.

Ved beregning av skjermingsfradrag skal den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermingsgrunnlag. Det er likevel slik at fordelingen følger sjablongen også i disse tilfellene. Løsningen vil for eksempel innebære at skjerming blir gitt for hele kostprisen for andelen når aksjeandelen ved erverv var over 80.

Det skal bare gis fradrag for skjerming i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt.

Fritaksmetoden – (for selskaper)

På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.

Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Ved realisasjon av andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. Aksjonærmodellen og fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster på andeler i verdipapirfond begrenses imidlertid til den delen av gevinsten som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet. Tilsvarende gjelder for tap.

Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn.

Eksempel

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent.

 

Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret. Den beregnede andelen vil bli (100+70) / 2 = 85 prosent.

 

For personlige andelseiere vil 85 prosent av gevinsten skattlegges som eierinntekt. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

Etter de nye reglene kan ubenyttet skjerming utnyttes i hele realisasjonsgevinsten. Avregningsgrunnlaget for ubenyttet skjerming skal altså ikke begrenses til den forholdsmessige del av realisasjonsgevinsten som har tilknytning til aksjer.

 

Ved skattepliktig salg av verdipapirfond skal hele eller deler av inntekten skattlegges som eierinntekt, slik at den oppjusteres med 1,15 i 2016. Oppjusteringen skal bare skje for den delen som tilsvarer beregnet aksjeandel i fondet.

Overgangsregler

Verdipapirfond som etter tidligere regler anses som aksjefond, skal anses å ha 100 prosent aksjeandel ved ikrafttredelsen av de nye reglene, uavhengig av den faktiske sammensetningen av porteføljen. Dette gjelder for andeler i slike fond ervervet før 7. oktober 2015.

 

For andeler ervervet senere i 2015, legges aksjeandelen per 1. januar 2016 til grunn.

Alt om skatt og medlemsfordeler på nordnet.no

SkattebetalerforeningenPartner
Interesseorganisasjon

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

2
Skriv en kommentar

avatar
nyeste eldste mest stemmer
Gjest
Gjest
Hva gjør man med handel i valutamarkedet og råvarer gjennom feks. CMC
Gjest
Gjest
Hei Steinar. Jeg anbefaler deg å bli med på nettmøtet med Skattebetalerforeningen 18. april: https://attendee.gotowebinar.com/register/7177526525676191747. Da svarer de på spørsmål som er innsendt i forkant. Vi registrerer spørsmålet ditt og tar det med da. Har du ikke mulighet til å være med så tar vi også med spørsmålet til #pengeodden den uken. /Pernille
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert