Slik får du pensjonspengene dine til å vokse.

Det er ikke noe hokus-pokus å bli litt flinkere på pensjonssparing. Lave kostnader og høy aksjeandel er det viktigste for at pensjonspengene dine skal vokse i verdi slik at du kan sikre fremtidig kjøpekraft.

Alt for mange har et lite bevisst forhold til pensjonen sin. Mange har for lav aksjeandel i sparingen, og få personer flytter pensjonsavtalene sine for å sikre lave kostnader og få tilgang til et bedre fondsutvalg. Rådene nedenfor gjelder både jobbpensjon, privat pensjonssparing (som IPS) og pensjonskapitalbevis.

Pass på kostnadene

Ett prosentpoeng lavere årlige kostnader i fondene dine kan øke verdien med over 25 prosent i løpet av et yrkesliv. Det er derfor viktig at du er bevisst på kostnadene knyttet til sparingen din.

Pensjonskapitalbevis har blitt en melkeku for de store pensjonsleverandørene, siden folk er lite bevisste på kostnadene i jobbpensjonen. Når du har sluttet i en bedrift blir innskuddspensjonen gjort om til et pensjonskapitalbevis. Da er det ikke lenger bedriften som betaler kostnadene, men du. Det er det mange som ikke klar over, og dette vet selskapene å utnytte ved å skru opp kostnadene. (Alle bransjer utnytter lite prisbevisste kunder, ikke bare finansbransjen, bare så det er sagt.)

Sammenlign priser og fondsutvalg hos de ulike selskapene

Den gode nyheten er at du kan velge selskap selv, og det er lett å få oversikt over priser og fondsutvalg hos de ulike aktørene på finansportalen.no. Oversikten viser at enkelte selskaper tar inntil 5 prosent i årlig administrasjonsgebyr for mindre pensjonskapitalbevis. Forvaltningshonorar i fondene og eventuelt plattformavgiften kommer i tillegg.

En annen god nyhet er at egen pensjonskonto innføres i 2021, noe som vil berøre 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjon. Da vil pensjonskapitalbevis automatisk bli flyttet og slått sammen med din aktive innskuddspensjonsordning hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør. Det vil trolig gi deg lavere kostnader enn du har hatt – uten at du trenger å løfte en finger. Gjelder dette deg, bør du sjekke om du er tjent med at pensjonsavtalene dine blir «tvangsflyttet», eller om du bør reservere deg mot flyttingen eller velge en annen leverandør. Du bør også vurdere om du er tjent med å flytte jobb-pensjonen din til en selvvalgt leverandør, for eksempel Nordnet. Les mer om pensjonskonto og flytt av pensjonskapitalbevis her.

Er du lite interessert i fond og investeringer, og skal spare til langsiktig til pensjon– og tåler svingningene som et aksjefond gir deg – anbefaler spareøkonomen vår deg å sette pengene i et globalt aksjeindeksfond. Da får du aksjemarkedets avkastning til en lav kostnad, samt at du fordeler sparepengene dine på over 1.000 ulike selskaper over store deler av verden. Er du mer interessert, kan du spe på med gode aktive aksjefond innenfor ulike regioner og bransjer.

Velg høy aksjeandel for pensjonspengene dine

I tillegg til lave kostnader, bør du også vektlegge fondstilbud og nettløsning når du velger et «hjem» for dine pensjonskapitalbevis og øvrig pensjonssparing.

Vår spareøkonom anbefaler at du plasserer pensjonspengene i aksjefond, siden det er aksjefond som gir høyest forventet avkastning på lang sikt. Pengene i et pensjonskapitalbevis er bundet frem til pensjonsalder, så da bør du tåle at verdiene svinger litt på veien mot pensjonstilværelsen.

Alternativt kan du velge et kombinasjonsfond eller en spareprofil med høy aksjeandel. Du har også muligheten til å sette sammen din egen fondsportefølje med en stor andel aksjefond og litt rentefond.

Å vekte ned aksjeandelen frem mot pensjonsalder kan også være smart, men det er ikke et «must». De store pensjonsforvalterne vekter ned aksjeandelen 10 til 20 år før du skal gå av med pensjon, og har kun 20 % aksjeandel i utbetalingsperioden. Dette mener vi er for defensivt for de fleste. Husk på at 70 til 80 prosent av pensjonsutbetalingene til de fleste av oss kommer fra folketrygden, og dette er i praksis en risikofri statsobligasjon. Da kan du ha høy aksjeandel på din øvrige pensjonssparing, både privat og bedriftsbetalt.

PS: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem har tidligere regnet på historisk avkastning siste 150 år for ulike spareprofiler med aksjer og renter for ulike årskull. Konklusjonen var at en ren aksjeportefølje slår kombinasjonsporteføljene ned i støvlene – såfremt du sitter gjennom nedturene! Les mer om 100% aksjer til du dør!