Mads Johannesen
Etter en meget god start på året, der toneangivende indekser som S&P-500 og Nastaq var opp mellom 15-20 prosent bare i første kvartal, har vi fått en liten kalddusj i mai måned. Er det på tide med et comeback for det mye brukte ordtaket “sell in may and stay away”?
Oljemarkedet har vært svært volatilt i mai måned. Vi startet måneden med et kraftig rykk opp som en konsekvens av USA sine sanksjoner mot Iran. Frykten for tilløp til krigshandlinger og amerikanske krigsskip seilene inn til Hormuzstedet gjorde at vi nådde toppnoteringer i oljeprisen for året. Etterhvert snudde markedet og det ble igjen et stort fokus på handelskrigen mellom USA og Kina. Vi har gjennom måneden fått flere negative nyheter mot at løsningen er lengre unna enn hva markedet tidligere hadde forventet. Bekymringer for lavere vekst i verden, som forøvrig også OECD var ute å kommuniserte i mai måned, har satt kraftige spor i oljeprisen. Vi endte derfor ned over 11 prosent for oljeprisen i mai måned, etter noen kraftige priskorreksjoner de siste dagene av mai. Dette har satt spor spesielt på Oslo Børs, som i stor grad korrelerer med oljeprisen.
Forskjellen på det fysiske oljemarkedet og det finansielle markedet
Det er lett og bli nervøs når man sitter investert i oljeaksjer og oljeprisen synker som en sten. Oljeprisen er ekstremt volatil til tider og det er ikke alltid like lett å forstå hva som driver prisen.
Det lange bildet i oljemarkedet har selvfølgelig rot i det fundamentale. Her har man drivere som produksjon av olje (tilbud) og forbruk av olje (etterspørselen) som det er i et hvert marked. Ser man slik på det, er det smått utrolig at prisen kan svinge med 5 prosent fra en dag til en annen. Det er sjeldent at det fysiske markedet forandrer seg så voldsomt på bare noen få timer, derfor må det være noe annet som styrer oljeprisen på kort sikt.
Det som styrer oljeprisen og gjør at man får enorme svigninger på kort sikt er faktisk det finansielle markedet. Papirmarkedet for olje (sikringskontrakter/derivater (Bull/Bear) og lignede utgjør 10 ganger størrelsen på det fysiske markedet av olje, ergo har man forklaringen på hvorfor det blir store utslag i prisen på kort sikt. Dette blir gjerne også en selvopfyllende profeti, når en aktør selger put opsjoner (salgsopsjon) vil dette påvirke prisen, og andre aktører hiver seg på og man får da en strøm av aktører som påvirker prisen. En annen driver er hvor stor andel av ulike hedgefond, råvarefond og andre fond som enten er “long olje” eller “short olje”, dette er også med å påvirke på kort sikt.
Et kort sammendrag av mai måned
Børsmåneden mai var øvrig preget av kvartalstall og frykt for en eskalerende handelskrig. Mai måned endte til slutt ned over 4 prosent på Oslo Børs. Signalene om en stadig mer opphetet handelskrig mellom Kina og USA samt at OECD har vært ute å guidet ned veksten i verden har satt en ordentlig støkk i markedet.
I tillegg til handelskrigen bekymrer markedet seg også for usikkerheten rundt Brexit og ikke minst den eskalerende gjeldsgaloppen i Italia. Som en konsekvens av dette har de lange statsrentene i USA falt over 15 prosent denne måneden og markedet priser nå inn at Federal Reserve vil kutte renten senere i år.
Vi har også sett en kraftig tilbakegang i rentemarkedet, noe som indikerer at markedet absolutt ikke ser det sannsynlig at veksten i verden vil ta seg opp på kort sikt. “Verdens viktigste rente” 10 årig statsrente i USA falt med over 10 prosent i mai måned. Det er sjeldent å se såpass trygge instrumenter falle med den styrken på bare noen får uker. Dette forteller meg at markedet priser inn et rentekutt i USA og at verden forøvrig ikke har tro på noen økning i vekstestimatene for verdensøkonomien. Dette har selvsagt noe å gjøre med handelskrigen mellom Kina og USA, som ikke ser ut til å bedre seg med det første.
I tillegg til dette har Donald Trump også innført en sanksjon på 5 prosent straffetoll på Mexico. Dette gikk hardt utover blant annet Japanske bilprodusenter som Toyota og Kia som har fabrikker i Mexico. Grunnen til denne tollbarriæren er at Trump vil ha slutt på den ulovlige innvandringen fra Mexico til USA- med andre ord blir det vanskelig for Mexicos myndigheter å få gjort noe med dette på kort sikt. Det ryktes om forhandlinger denne uken, så vi får avvente å se hva som skjer videre der.
Min portefølje
Hexagon Composties
Panoro Energy
Sparebank 1 Midt Norge
Hemfosa Fastligheter
Elkem
Hoylu
Nyfosa AB
Porteføjen min har i liket med markedet falt i mai måned. Det har sin forklaring i at jeg har hatt en relativt stor eksponering mot sykliske aksjer som Elkem og Panoro Energy, som selvsagt har fått lide under både handelskrig og et fall i oljeprisen. Elkem kom i tillegg til dette med et utbytte på 2,1 kroner i starten av mai, noe som også bidro negativt på kursen. Jeg bekymrer meg ikke så voldsomt over fallet og anser Elkem som en solid aktør som jeg tror vil klare seg greit, selv med en eskalerende handelskrig. Grunnen til dette er at Elkem selger mye internt også i Kina, og med en eskalerende handelskrig, ser vi at myndighetene i Kina stimulerer innenlandsøkonomien for å oppretholde sin egen vekst. Derfor tror jeg Elkem kan stå seg greit gjennom dette.
Panoro Energy kom også med tall denne måneden, som jeg synes var oppløftende. For mer informasjon om Panoro Energy og BW Offshore sine tall så kan du lese mine tanker om dette her.
Jeg prøvde meg også på en posisjon i Equinor etter at den aksjen hadde falt over 15 prosent så langt i år. Den forsvant kun etter et par dager i stop/loss da oljeprisen falt voldsomt bare på noen få dager. Jeg synes Equinor dog ser attraktiv ut på disse nivåene, med en P/E på 10, utbytteavkastning på 5-6 prosent og en avkastning på egenkapitalen (ROE) på 15 prosent. Det er derfor ikke utelukket at jeg prøver meg igjen, da etter at man får litt klarhet i hvor oljeprisen går.
Et selskap som har ikke har utviklet seg slik jeg håpet er Hoylu. Aksjen har fått seg en sikkelig knekk under mai-korreksjonen og jeg ligger rundt 30 prosent lavere enn hva jeg kjøpte aksjen for. Det er mange grunner til dette, men den lave likviditeten gjør at svigningene blir store i slike aksjer, dette var jeg beredt på og jeg velger å gi den litt mer tid. Selskapet kom denne måneden med en ny avtale på 25 millioner kroner over 3 år med et stort firma, og dette anså jeg som positive nyheter. Selskapets markedsverdi er på 55 millioner, så en slik avtale er derfor en ganske stor milepæl for selskapet.
Veien videre
Med den siste tids negative nyhetsstrøm er det lett å bli enda mer nervøs for fremtiden. Allikevel er det flere positive nyheter i markedet. Her kan man nevne en fortsatt god vekst i verdensøkonomien, sterke arbeidsmarkeder i USA og Europa samt en høy forbrukertillit i de største økonomiene. Man skal heller ikke glemme at Donald Trump stiller til gjenvalg i 2020 og for et best mulig resultat i valget er han avhengig av høy økonomisk vekst. Med andre ord er det sterke insentiver for at Donald Trump ikke kommer til å se på at markedet faller i en valgkampperiode,
Derfor tror jeg dette er en korreksjon og ikke begynnelsen på et krakk. En krise eller et krakk kommer når ingen i markedet hadde forventet det. Utsikter til handelskrig er noe markedet har vært kjent med en stund nå og dette er mulig å komme til en løsning på. Det er igjen opp til Kina og USA.
Faktumet at Trump har valg i 2020 og Kina er avhengig av økonomisk vekst for og holde befolkningen fornøyd gjør at jeg tror alle insentiver er der for både Trump og Zi Ping for å “møtes på halvvegen”.
Dette gjenstår å se.
Disclaimer
Mine innlegg skal ikke tolkes som hverken kjøps eller salgsanbefalinger. Dette er gjort for å gi innsikt i selskapene til deg som leser. Jeg eier aksjer i Panoro Energy, Elkem og Hoylu som nevnes i denne teksten.
