Nordnetbloggen

Stig Tønder om Delphi Global

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.
Stig Tønder, Delphi Fondene

2016 har så langt vært et utfordrende år for Delphi Global. Vi har tatt en prat med forvalter Stig Tønder, for å få vite mer om fondets utvikling og hans forventninger til veien videre.

Per 16. september var fondet ned 8,5 prosent hittil i år, og samtidig 5,5 prosentpoeng bak sin referanseindeks.

Aller først, hvorfor kom Delphi Global skjevt ut fra hoppkanten i år?

– Starten på året var preget av bekymringer omkring veksten i Kina, samt vestlige bankers soliditet og deres eksponering mot fremvoksende økonomier generelt. Lange obligasjonsrenter falt på nytt kraftig i USA og i Europa, og i aksjemarkedene flokket investorene seg rundt de antatt mest trygge aksjene. Bransjer som finans og inntektsavhengig forbruk, og momentum-aksjer generelt, ble hardt rammet. Dette slo uheldig ut for Delphi Global. Samtidig klarte sektorer som Utilities (kraftselskaper) og telekom seg bedre, da inntjeningen for selskapene i disse er mindre utsatt ved uro, og utbyttene er mer stabile. Denne typen selskaper er relativt store i referanseindeksen, og påvirket derfor relativavkastningen til Delphi Global negativt. Dette var spesielt tydelig for Nord-Amerika, som utgjør over 60 prosent av fondets referanseindeks.

Hvorfor siktet du ikke mot de mer stabile sektorene?

– Delphis investeringsprosess består av både trendanalyse og fundamental analyse. Sektorer som Utilities og telekom tilfredsstilte vår trendanalyse i første halvår, men siden selskapene i disse sektorene preges av lav vekst, tunge statlige reguleringer og de senere år en stadig høyere prising, nådde de ikke opp i vår fundamentale analyse. Når mange flokker seg rundt en bestemt type selskaper, i dette tilfellet de mer klassiske utbytteselskapene, øker risiko som følge av høy prising. Da hjelper det ikke at trendene er tilstede.

Forandrer svakere perioder måten Delphi forvalter på?

– Det korte svaret er nei. Selv om vi ikke er fornøyd med avkastningen så langt i år for Delphi Global, og for den del også Delphi Emerging og Delphi Europe, er vi trygge på at Delphi-metoden slår tilbake. Som forvalter er det avgjørende å være tro mot konseptet, også i perioder hvor markedene går mot deg. Dette er ikke minst viktig i forhold til kundene, som har kjøpt en bestemt type forvaltning. På den positive siden, har vi de to siste månedene opplevd underliggende stabilisering og bedring, hvor selskapene som leverer best resultater også opplever den beste kursutviklingen.

Hvordan forholder du deg til referanseindeksen som en aktiv forvalter?

– I Delphi Fondene ser vi helt bort fra referanseindeksen når vi setter sammen porteføljene, både hva gjelder størrelse på enkeltselskaper, land og regioner. Samtidig blir vi som alle andre forvaltere sammenlignet med en referanseindeks, og i forhold til dette, er målsetningen å skape langsiktig meravkastning gjennom god aksjeplukking. Aktive forvaltere vil i perioder havne bak referanseindeksen, avhengig av hvilken investeringstilnærming man representerer. Samtidig kan risikovurderinger i porteføljen bidra til å forsterke bildet.

Hva legger du i «risikovurderinger i porteføljen»?

– Man kan skille mellom relativ risiko og absolutt risiko. Den relative risikoen er avvik til en indeks, mens den absolutte risikoen kan sees i forhold til totaleksponering mot ett land, én bransje eller ett selskap. Vi styrer våre porteføljer etter den absolutte risikoen. Perioder med svakere avkastning enn referanseindeksen skyldes, litt forenklet, at vi enten bommer på aksjeplukkingen eller opplever den absolutte risikoen i referanseindeksen som for høy, for eksempel knyttet til USA. Hittil i år har USA, som alene utgjør 60 prosent av fondets referanseindeks, vært blant de beste landene avkastningsmessig. At vi likevel har hatt en eksponering godt under 60 prosent, skyldes den absolutte risikoen.

Betyr dette i praksis at du ikke går «All in» i for eksempel USA?

– Ja, helt klart. Hvis vi skulle gått tungt inn i USA relativt til indeksen, måtte vi hatt en eksponering på 70-80 prosent. Det er for mye og for risikabelt. I et globalt aksjefond mener vi at det også er fornuftig å ikke plassere en for stor andel av porteføljen i ett selskap. I store investeringsunivers finner vi som oftest en rekke selskaper med lignende, attraktive karakteristika. Derfor vil vi heller ha 2,5 prosent i tre ulike selskaper, fremfor 7-8 prosent i ett selskap. Dette er fullt mulig selv om vi kjører smalere og mer fokuserte porteføljer enn våre konkurrenter, og det reduserer risikoen for at ett selskap skal trå fullstendig feil.

Hvordan ser du på mulighetene fremover?

– Etter regn kommer som oftest sol, og det er forhold som gjør at jeg synes de globale aksjemarkedene nå ser mer attraktive ut. Eksempelvis fremstår amerikanske makrotall, med sysselsetting og privat forbruk i spissen, som solide, mens Kina ser ut til å gjøre det som må til for å opprettholde en god vekst. For Europas del er bildet mer blandet, men makrotall etter brexit-avstemningen er også her oppløftende. Det er samtidig få gode alternativene til aksjer.

Hva anser du som de største risikofaktorene for aksjemarkedet?

– Etter mitt skjønn er den største risikoen de nærmeste 6-12 månedene en brå renteoppgang. Rentene i USA er på vei oppover, men så lenge dette skjer i små og gradvise steg, forventer vi at aksjemarkedet vil stå godt imot. Når det er sagt, må vi alltid være forberedt på mindre korreksjoner i aksjemarkedet, typisk 5-10 prosent, uten at de trenger å være drevet av fundamentale årsaker. Slike korreksjoner har en tendens til å blåse raskt forbi.

Ser du for deg større porteføljeendringer fremover?

– Vi vurderer fortløpende hvilke land og regioner vi ønsker eksponering mot. De siste årene har vi i stor grad styrt unna fremvoksende økonomier, siden vi har ansett risk/reward som bedre i Europa og i USA. Bildet endres over tid, og vi har i 2016 sett tegn til bedring for flere fremvoksende økonomier, noe som blant annet har bidratt til at vi har tatt inn to sørkoreanske aksjer i fondet.

Helt til slutt, hvilken investeringshorisont bør man ha på et globalt fond?

– Det kommer litt an på hvilken type investor eller sparer man er. For privatpersoner anbefaler vi minst fem år. Samtidig har tiden etter finanskrisen lært oss at man i mange tilfeller bør ha enda lengre horisont. Det er for så vidt ingen ulempe, siden mange sparer med pensjon for øye. Er man av den mer offensive typen, eller man er en aktiv investor, vil det selvsagt by seg mange muligheter til å kapre god avkastning også i kortere perioder, for eksempel i kjølvannet av et kortsiktig markedsfall.

Vi minner om at historisk avkastning ikke er en garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert