Anders Skar
Skattesystemet er blodig urettferdig for privatinvestorer. Må finansbransjen ta jobben med å rette opp i skjevhetene?
De rike har pengene sine i investeringsselskaper, hvor de kan skyve beskatning inn i fremtiden ved hjelp av den såkalte fritaksmodellen, som gjør at aksjegevinster på investeringer gjort gjennom et aksjeselskap først beskattes når pengene tas ut av selskapet.
Folk flest må derimot skatte med en gang de får en gevinst, noe som ikke bare reduserer avkastningen, men som også er komplisert og tungvint. Dette er åpenbart urettferdig.
I praksis er det primært rike mennesker som investerer via akseselskap, mens folk som investerer mer beskjedne beløp, gjør det direkte – og altså straffes med løpende beskatning, og dermed lavere forventet avkastning.
Fornuftig forslag
Dette misforholdet kunne man enkelt endret på. Aksjonærforeningen, Oslo Børs og Verdipapirsentralen har utarbeidet en modell for hvordan privatpersoner også kan omfattes av fritaksmodellen.
Denne modellen har fått navnet KLAS (Kontoer for Langsiktig AksjeSparing). KLAS er et lukket system med en bankkonto og en verdipapirkonto som til sammen utgjør en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som et aksjeselskap.
KLAS kan gjennomføres uten at man rokker ved dagens inntektsskattesystem.
Dessverre vendte Finansdepartementet i vår tommelen ned for forslaget.
Tilpasning
Siden politikerne ikke vil gjøre skattesystemet rettferdig, ser vi nå at det kommer tilpasningene fra finansbransjen. Det er kanskje ikke ideelt, men det er en konsekvens av politisk handlingslammelse.
Nordnet har nå lansert en investeringskonto som er konstruert slik at det ikke utløses gevinstskatt før pengene tas ut – altså den samme fordelen som til nå har vært forbeholdt investorer med aksjeselskaper.
Dette er strengt tatt et forsikringsprodukt, men for alle praktiske formål er det en investeringskonto som brukes til handel med aksjer og fond.
I prinsippet har slike kontoer eksistert lenge, men de har til nå hatt gebyrer som medfører at mange eksperter er negative til dem. Vår nye Zero-konto har ingen gebyrer, og blir dermed på en helt annen måte en konkurrent til opprettelse av aksjeselskap for aktiver investorer.
Det er gode nyheter for privatinvestorer. Men egentlig burde det være unødvendig at finansbransjen lager denne typen kreative løsninger for å bøte på en skjevhet politikerne har skrevet inn i skattelovgivningen.
Det beste ville utvilsomt være at myndighetene endret skattesystemet slik at urettferdigheten forsvant.
Enklere
I tillegg til at et slikt system ville vært rettferdig, ville det også vært enklere, både for privatinvestorer og for skattemyndighetene. Vi som har mye kontakt med norske småinvestorer, får klare tilbakemeldinger om at rapporteringen og byråkratiet rundt gevinstbeskatning gjør at mange mister lysten på å delta i verdipapirmarkedet.
I dag eier norske privatpersoner under 4 prosent av aksjene på Oslo Børs. Det er en halvering siden slutten av 1990-tallet, da andelen var nær 8 prosent. Hvis privatpersonene i dag hadde eid samme andel av markedet som før tusenårsskiftet, ville verdien av deres aksjer i dag vært mer enn 60 milliarder kroner høyere enn den faktisk er.
Reglene knyttet til beskatning av privates sparing er så kompliserte at de rett og slett skremmer bort sparerne.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
Dessuten fører dagens system til at investorer kvier seg for å gjøre justeringer de ellers ville gjort – for å unngå å utløse gevinstbeskatning. Kanskje kunne man tenke seg å selge seg ned i en aksje som har steget mye for å putte pengene i noe annet? Kanskje burde man gradvis redusere aksjeandelen i sin portefølje når man nærmer seg pensjonsalderen.
Hvis småsparere lar være å gjøre denne typen endringer for å unngå gevinstbeskatning, er det samfunnsøkonomisk uheldig. Det låser kapital inne.
Det er beklagelig at regjeringen synes det er greit å opprettholde en ordning som favoriserer rike investorer med egne aksjeselskaper fremfor over en million vanlige mennesker som har sparepenger i fond eller aksjer. Dette gjør hverdagen unødig komplisert for småsparere og bidrar til samfunnsøkonomisk feil plassering av kapital.
Man kan mistenke at politikerne rett og slett ikke er så opptatt av kårene for småsparere, og overlater til finansbransjen å lappe på det urettferdige systemet.
Ingenting ville imidlertid glede oss mer enn at regjeringen gjorde denne mistanken til skamme. Det er ingen skam å snu, heller ikke i finanspolitikken.
mvh: Anders
