Nordnetbloggen

Har du kort eller lang tidshorisont på dine investeringer?

Etter blogginnlegget om de to formene for avkastning, var det en leser som kom med en interessant kommentar. Vedkommende kom med konstruktive innspill som utfordrer den tilnærmingen jeg har til å investere i enkeltaksjer.

Leseren lurer på hva som egentlig er konklusjonen i det nevnte innlegget. Som investorer, skal vi selge kvalitetsselskaper når de blir dyre, selv om de har kvalitet? Skal vi beholde vinnerne og selge taperne?


 

Kort tidshorisont = verdi det viktigste vurderingskriteriet

Det er nødvendig å ha følgende tanke i bakhodet: jo kortere tidshorisont du har i en investering, jo viktigere blir prisen du betaler for selskapet. Det betyr: skal du eie et selskap i 2-3 år, så blir pris det viktigste momentet. Skal du eie et selskap lenger enn 5 år, så er den underliggende kvaliteten til forretningsmodellen den viktigste variabelen.

Når du vurderer et investeringsalternativ, så er jeg av den oppfatning at du bør vurdere den langsiktige underliggende avkastningen du får ved å eie et selskap. Slik du ville gjort hvis du kjøpte den lokale butikken, restauranten eller snekkerfirmaet. Og med virkelig langsiktig, så mener jeg et 10 års perspektiv.

Desto lenger tidsperspektiv du har, jo mindre viktig blir prisen.

Warren Buffett kunne betalt 50x inntjening for See´s Candy og gjort en fornuftig investering. Fordi hans tidsperspektiv er evigheten.

Betyr det at du skal gå ut å kjøpe alle mulige vekstselskaper til 50x inntjening?

Nei, det gjør jo ikke det.

Men er du en langsiktig eier av enkeltaksjer, så må du forstå og analysere den underliggende driften i selskapet. Du må tro at dette selskapet vil være større 10 år fra nå av. Og du må se etter selskaper som har varige og holdbare konkurransefortrinn som gjør at de kan tjene over gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen.

 

Kjøp og hold kan gi god avkastning

Jeg forsøker virkelig å tenke at jeg er en bedriftseier som skal eie selskapet en god stund. Det er ikke uten grunn at mange av selskapene mine har dominerende eiere eller er familieselskaper. Fordi disse ofte tenker langsiktig verdiskapning. Hvis denne dominerende eieren i tillegg allokerer kapital på en fornuftig måte, så kan det langsiktige resultatet bli bra.

Som langsiktig bedriftseier er det den underliggende forretningsmodellen som skal gi avkastning. Det er kombinasjonen av prisen du betaler, veksten i inntjening og hvordan selskapet kan reinvestere opptjent egenkapital som bestemmer den langsiktige avkastningen til aksjen.

Hvis du virkelig kjøper og holder selskaper, så kan det gi god langsiktig avkastning. Kanskje opp mot 15 % årlig avkastning, men det er vanskelig å få over 20 % avkastning i slike selskaper.

Personlig synes jeg det er mer komfortabelt å lete etter slike selskaper. Jeg trives mer med å finne og arbeide med noen få, utvalgte idéer i året, kontra å se på mange ulike investeringsidéer. Det passer min personlighet. Og det skal du ikke undervurdere som investor.

Samtidig ønsker jeg å være opportunist. Jeg kan godt investere i special situations hvis jeg ser at dette kan gi god årlig avkastning. Og jeg kommer nok til å gjøre mer av det i fremtiden også. Jeg begrenser meg ikke til kun langsiktige investeringer i kvalitetsselskaper, men det er det jeg bruker mesteparten av tiden min på.

 

Hvilken tilnærming skal du velge?

Samtidig er jeg overbevist om at du kan få bedre avkastning hvis du kjøper selskaper som er ekstremt billig og selger disse etter kort tid. Dette gir – antakeligvis – høyere årlig avkastning.

Det krever imidlertid flere idéer og potensielt mer arbeid med å lete etter interessante muligheter. Men det var slik Buffett oppnådde 50 % årlig avkastning i sine yngre dager.

Så hva bør du gjøre?

Det kommer an på din personlighet og hva du lykkes med. Det er ingen fasit her, men du må velge den strategien du kan etterleve i praksis.

Er du en langsiktig investor, som foretrekker langsiktig eierskap og få idéer? Hvis det er en slik tilnærming som går best overens med ditt indre kompass, så bør du velge en slik strategi. Har du en slik tilnærming, så blir kvalitet det viktigste aspektet du vurderer. Du må gå nøye til verks og identifisere selskaper som har varige konkurransefortrinn.

Hvis du i større grad liker å arbeide med flere idéer og er bedre til å finne selskaper som er ekstremt billig, så følg en slik strategi. Er du en slik type investor, så er pris det viktigste aspektet. I slike tilfeller trenger ikke virksomheten være fantastisk. Den trenger ikke en gang være akseptabel. Det du i størst grad spiller på her, er markedets kortsiktige irrasjonalitet. Og at dette på et tidspunkt vil snu.

Er du en slik type investor, så er pris viktigst. WWASA og Treasure er slike investeringer i min egen portefølje. Jeg ville ikke eid disse for å ha de 5-10 år. Men nå er de så billig at markedet sover i vurderingen av de to selskapene.

 

Utfordringen for langsiktige investorer

Den praktiske utfordringen for langsiktige investorer er at de ikke holder et selskap til evig tid. Realistisk sett gjør vi det aldri. Det er her prisen kommer inn, som for eksempel EV/EBIT.

For hvis du skal både kjøpe og selge en aksje, så vil din avkastning også bestemmes av hvilken multippel du kjøper til og hvilken du selger til.  

EV/EBIT fanger to konsepter:

  1. At du kan kjøpe noe billig og selge dyrere. Det vil si multippelekspansjon.
  2. At et selskap kan ta opp gjeld for å få høyere avkastning på egenkapitalen i fremtiden.

Jo kortere horisonten din er, jo viktigere blir prisingen. Fordi det gir mindre tid for den underliggende virksomheten til å jobbe for deg. I forretningslivet er 2 år en kort periode. På 2 år er det i stor grad Mr. Markets oppfatning som avgjør avkastningen din i det aktuelle selskapet.

Er målet høyest mulig avkastning, og over 20 %, så får du antakeligvis ikke dette i fornuftig prisede kvalitetsselskaper. Det er i hvert fall vanskelig.

Skal du ha over 20 % årlig avkastning må du kjøpe ekstremt billige selskaper, utnytte Mr. Markets irrasjonalitet og selge disse når Mr. Markets depressive tilstand har gått over. Dette er en god strategi og det var slik Buffett hadde fantastisk avkastning.

Personlig er jeg mindre komfortabel med en slik tilnærming. Ikke fordi det er en mindreverdig tilnærming. Absolutt ikke. Men fordi jeg har hatt mindre suksess med en slik strategi. Og jeg tror også at det er vanskeligere for meg å etterleve en slik strategi.

Hvorfor?

Fordi det krever flere idéer og det krever et gitt salgstidspunkt. Jeg synes det er vanskelig å håndtere begge disse aspektene av investeringsprosessen.

En verdiinvestor som kun er orientert mot pris, bryr seg ikke om kvalitet. I motsatt ende, så har kvalitet alt å si for kjøp- og holdinvestoren med livstidsperspektiv.


 

Personlig vurderer jeg begge deler fordi det er dette jeg er mest komfortabel med. Jeg ønsker å kjøpe selskaper jeg kan holde i 10 år, men samtidig ha mulighet til å dra nytte av multippelekspansjon. 

Hvilken tilnærming du selv velger, kommer an på hva du foretrekker som investor og hva du kan etterleve i praksis. Det er viktig at du velger en tilnærming som går overens med ditt indre kompass. Det er den indre demonen i deg som må temmes for å bli en suksessfull investor. Derfor må du velge en tilnærming som i størst grad holder denne demonen i tøylene.

Følg meg på Sharville som Robin_Øvrebø og på Twitter som@robinovrebo

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert