Nordnetbloggen

To tanker i hodet samtidig

E24 og VG har bedrevet god undersøkende journalistikk og funnet frem informasjon som viser at hjelpeorganisasjoner har til dels betydelige midler plassert langsiktig (vil jeg tro) i aksjemarkedet. Det vil si at en del midler de gjennom mange år har samlet inn, er blitt plassert i aksjefond og andre verdipapirfond. Journalistene har unnet at midlene er plassert i fond som har enkelte «verstings»  selskaper i porteføljen, selskaper organisasjonene i enkelte tilfeller selv har kraftig kritisert for ikke å drive forsvarlig og etisk bærekraftig næringslivsaktivitet. Enkelte har også gått så langt som å be andre kvitte seg med investeringene og boikotte selskapene. Det kan synes som den høyre hånden ikke vet hva den venstre har gjort hos hjelpeorganisasjonene. Kritikken har da heller ikke uteblitt.

Kritikken går i all hovedsak på det å investere innsamlede midler i det hele tatt. Penger som er samlet inn til hjelp, skal brukes til det – hvert øre! Andre, særlig tidligere politikere, er engstelige for at organisasjonene skal bli for opptatt av business og avkastning, og glemme hvem og hva de er til for. Jeg tror begge tar grundig feil.

For det første: jeg synes det er naturlig at også hjelpeorganisasjoner avsetter noen midler til over lang tid å kunne gi god avkastning organisasjonene kan bruke til egen organisasjonsutvikling og / eller til spesielle humanitære operasjoner el. Det har med forvaltning av innsamlede midler å gjøre. Det er viktig å ha noen midler avsatt «for a rainy day». Jeg synes ikke det er problematisk om man f eks avsetter 5 % av et års innsamlede midler til langsiktig forvaltning. Men det er viktig at det er åpenhet
rundt dette, og hvor midlene er plassert (type investering).

For det andre: når man først velger å avsette midler til langsiktig forvaltning, er det neppe noe bedre sted enn i aksjemarkedet. Hjelpeorganisasjoner vet kanskje bedre enn andre hvilken sammenheng det er mellom risiko og avkastning (overført betydning), og det viser hvilken forståelse de har for dette også når det gjelder finansielle investeringer. At de velger aksjefond, er naturlig. Aksjefond gir en god diversifisering og dermed en noe lavere risiko enn enkeltinvesteringer. Samtidig er fondene
transparentene, det vil si at investor får god innsikt i porteføljen og kriterier for aksjeutvelgelse. Så er det selvsagt opp til investor å følge med i forvalterens gjøren og laden, slik at enkeltinvesteringer eller annet forvalteren gjør ikke blir et problem for investor i neste omgang. Og det leder meg til eierskapsutøvelse.

For det tredje: en hver investor, det være seg hjelpeorganisasjoner eller andre, har mulighet til å påvirke et fonds investeringsaktivitet. Det være seg i hvilke type selskaper man invester i, prinsipper for fondets utøvelse av eierskap, etiske, overordnede rammer for både forvaltning og eierskapsutøvelse, kostnadsstruktur, rapporteringsrutiner etc. Forvaltningsselskapet inviterer til andelseiermøter, her er det rikelig anledning til å diskutere slike spørsmål. Og selvsagt kan en eier, og ikke minst organisasjoner vi her snakker om, påvirke direkte. Det velges også styrer til hvert fond hvor andelseierne er de stemmeberettigede. Her har selvsagt også forvaltningsselskapene en egeninteresse i å opptre mest mulig i tråd med de tanker investor gjør seg om investeringsvirksomheten til fondet. Det er ofte slik at det er salgsteamet hos forvalteren som sørger for at hjelpeorganisasjoner og ander investerer. Det er mao en gjensidig tillit her som må ivareta.

For det fjerde: norsk bistandspolitikk er i endring. I årene fremover vil vi se en utvikling der næringslivets rolle i å bidra til vekst og verdiskaping i samfunnet (land i tredje verden / EM / gjenoppbygging etter katastrofer (sult, krig etc)) vil være en sentral del i hele bistandsbildet. Som direkte eller indirekte eier vil hjelpeorganisasjoner kunne bidra til å gi næringslivet en ytterligere forståelse for den rolle de spiller og kan spille som bidragsyter til verdiskaping som kommer samfunnet og dermed de fattigste og mest sårbare til gode. I dagens kvartalstalls diktatur kan en slik langsiktig investor som Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og andre nettopp være en eier som kan beholde det langsiktige perspektivet. Det krever noen ressurser også hos disse eierne. Det er en kostnad jeg tror det vil være fornuftig å ta. Enda viktigere blir selvsagt dette hvis man også går inn som direkte eier (aksjonær) slik enkelte organisasjoner tenker. Dette er krevende, men kan være svært utviklende for både aksjonær og selskap. Når politikere og bistands- / hjelpeorganisasjoner inviterer næringslivet og enkeltselskaper inn som deltakere i bistandstenkning, kan det vel ikke være så galt om selskapene har en åpen og positiv holdning til organisasjoner som eiere. Påstanden om at slike organisasjoner ikke forstår seg på business og næringsliv er vel like lite relevant som at næringslivet ikke forstår seg på bistand og bærekraftig samfunnsutvikling.

Hjelpe- og bistandsorganisasjoners inntreden i aksjemarkedet er etter min mening fornuftig av dem, lønnsomt på sikt og nyttig for næringslivet og forvaltere. Og det utvider aksjonærfellesskapet på en god og spennende måte. Hjelp og bistand på den ene siden, investering, eierskapsutøvelse og avkastning på den annen side. Det går an å ha slike tanker samlet på samme sted samtidig.

Oslo, 1. juli 2014
John Peter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert