Turnover

Etter at jeg har solgt deler av porteføljen den seneste tiden har jeg fått spørsmål om jeg har handlet mer enn hva en langsiktig strategi tilsier.

Det er et velrettet spørsmål og gir mening.

Jeg regner meg selv som en kjøp- og holdinvestor med en verdibasert tilnærming. Før jeg fortsetter, så er det viktig å presisere at denne posten, som alle andre av mine poster, er ment til langsiktige investorer som anser seg selv som kjøp- og holdinvestorer. For mer kortisiktige aktører, så er denne artikkelen lite relevant.

Jeg ønsker å eie fornuftige prisede kvalitetsselskaper. Optimalt ønsker jeg compounders. Det vil si selskaper som er verdt 1 krone, som jeg får kjøpt til 75 øre og at den kronen vokser med minimum 10 % i året.

Det er slike selskaper jeg vil eie.

Jeg har sett litt på handelsmønsteret det siste året. For å være dønn ærlig så har jeg handlet mer enn jeg ønsker. For året 2016 har jeg hatt en turnover på 30 %. Det betyr at gjennomsnittlig eieperiode for hvert selskap er omkring 3 år.

Det er, for å være helt ærlig mot meg selv, en for høy turnover for en kjøp – og holdinvestor. Det vi faktisk gjør avviker fra det vi har som mål om å gjøre. Da kan det være lurt å sjekke hvordan vi egentlig handler.

Det interessante er at jeg har stort sett vært fornøyd med innholdet i porteføljen under hele perioden. Så her er det momenter jeg må jobbe med.

På tross av en turnover på 30 % så er jeg helt sikker på at porteføljen er bedre nå, enn den for eksempel var ved inngangen til 2015.

Her er hva jeg eide ved inngangen til 2015:

• 23 % John Wiley
• 12 % Progressive
•  9 % Weight Watchers
•  8,5% Microsoft
•  8,5 % Sparebanken Øst
•  7,5 % Johnson & Johnson
•  6 % Bank of China
•  5,5 % Wilhelm Wilhelmsen Holding ser. A
•  5,5 % Aker
•  5,5 % Gjensidige

•  9 % kontanter

I dag ser porteføljen helt annerledes ut. Det er noen selskaper jeg godt kunne eid i overnevnte portefølje, men jeg er overbevist om at dagens portefølje har høyere kvalitet enn den overnevnte.

I dag ser porteføljen min slik ut:

• 20 % Kopparbergs
• 20 % Cullen/Frost
• 20 % Prosperity Bancshares
• 10 % Ekornes
• 10 % Hunter Douglas
•  5 % Swatch

• 15 % kontanter

Så her er det ingen kjente selskaper fra inngangen til 2015. Men skulle jeg valgt en portefølje, så ville jeg valgt den jeg har per i dag.

Tanken er egentlig at jeg skal komme til et nivå hvor porteføljen er så bra at den kun trenger én virkelig god idé i året.

For er du, som meg, en langsiktig kjøp-og holdinvestor, så trenger du faktisk ikke flere idéer enn én virkelig god idé i året. Det betyr ikke at det er enkelt, men finner du et selskap som Kopparbergs Bryggeri eller Frost i året, så er det tilstrekkelig for en langsiktig investor.

Warren Buffett har sagt følgende:

” I could improve your ultimate financial welfare by giving you a ticket with only twenty slots in it so that you had twenty punches – representing all the investments that you got to make in a lifetime. And once you’d punched through the card, you couldn’t make any more investments at all. Under those rules, you’d really think carefully about what you did, and you’d be forced to load up on what you’d really thought about. So you’d do so much better.”

Dette høres kanskje ekstremt ut. Og mange vil synes det er kjedelig, men det gir mening. Poenget til Buffett er at du skal tenke deg om før du tar en investeringsbeslutning. Min oppfatning er at investorer, inkludert meg selv, handler for mye. Det er en utfordring for de fleste.

Så hvordan kan du i praksis redusere turnoveren og samtidig øke tiden du bruker på hver beslutning?

Jo, du kan benytte deg av Buffetts råd om punchcard investing, ved å faktisk ha som mål om å kun kjøpe ett selskap i året. Eller kanskje maksimum tre til fire selskaper i året. Det vil si ett selskap i kvartalet. Antallet er ikke så viktig, men at du jobber med å redusere antall beslutninger. Dette øker kravet til refleksjon og seleksjon, noe jeg tror de aller fleste investorer ville vært tjent med.

Finn ditt Omaha

Det er en misoppfatning om at investorer er en gjeng med folk som hele tiden må ligge i forkant med all mulig informasjonsflyt. Det er – etter min oppfatning – feil. Bildet er i hvert fall nyansert. De beste jeg vet om distanserer seg fra den løpende nyhetsstrømmen. For å bruke en metafor, så lager de sitt eget lille Omaha. Ikke fysisk, men mentalt. Et sted hvor de kan reflektere, analysere samt distansere seg fra det som skjer til enhver tid. Det å være en investor handler i stor grad om å si “nei”. Det er en negative capability. Mesteparten av tiden skal du si ”nei”. Enten fordi caset er for vanskelig, utenfor din komfortsone, ikke oppfyller visse krav til profitabilitet og kvalitet eller at det er for dyrt. Bare unntaksvis skal du ut i markedet å handle.

Jobben som investor ligger ikke i å handle aksjer, men å lese årsrapporter, bøker, nyhetsbrev, bloggartikler og refleksjon omkring disse temaene. Det er her jobben ligger.

Akkurat som for en olympier. Se for deg en olympier som trener i fire år før vedkommende skal til pers. Utviklingen for denne personen skjer hver eneste dag. Det er imidlertid bare hvert fjerde år at vedkommende ”må opp i ringa”.

Den samme tankegangen gjelder for en investor. Og det gjelder å finne en måte å sette av tid til dette, hvor du kan legge ned det fokuset som trengs. Du må finne ditt eget lille Omaha. Denne bloggen kan jo til en viss grad defineres som mitt Omaha.

Så hvis du anser deg selv som en investor, som ønsker å ha en strategi basert på buy and hold, så er det slike ting du skal bruke tid på. Ha fokus på å øke din forståelse for bransjer, selskaper, din egen psykologi og vær nysgjerrig.

Jeg har i hvert fall nytte av å reflektere mer omkring hver investering. Jeg har nå blogget i 2 år. Det å skrive ned sine tanker og refleksjoner er den beste beslutningen jeg har tatt som investor. Fordi det gjør at jeg må forplikte meg til å holde fokus. Og det gjør at jeg kan se egne feil. Ikke bare kan jeg se egne feil. Det som er enda bedre, er at andre kan påpeke de feil som jeg har gjort. Det er jeg takknemlig for, fordi det å innrømme egne feil er en vanskelig øvelse som menneske.

Så oppfordringen må være at du finner dit eget lille Omaha, som reduserer tilbøyeligheten til impulsiv handling, og samtidig øker muligheten for refleksjon og læring. Et sted hvor du kan reflektere over de utfordringene vi har som investorer.

Personlig ser jeg nå at jeg må arbeide med turnoveren i porteføljen og jeg gleder meg til å ha det som mål for 2017.