Tvil og tro i oljemarkedet

Avstanden mellom optimistene og pessimistene i oljemarkedet er større enn på lenge.

Et lite byks i oljeprisen på fredag ga oljeoptimistene anledning til å ta helgen med en god følelse.  Men i dag, mandag, kom en ny nedgang. Og slik har det vært mye av hittil i år; tvil og tro, og ikke minst mye spekulasjon om oljeprisens retning. Prisen på Brent-olje, en referanse-pris for en type oljekvalitet, var oppe i 70 dollar per fat tidligere i år, opp fra 45 dollar i januar. I dag, 1. juni, ligger den på 65 dollar.

Dessverre, i alle fall for norsk oljesektor, synes skiferoljeproduksjonen i USA å være mer «motstandsdyktig» for prisfall enn først antatt. Saudi-Arabia har åpenbart en strategi om og «presse ut» de amerikanske skiferprodusentene, som er avhengig av en høy oljepris. Derfor har landet pøst ut olje på markedet med et prisfall som konsekvens. Men de amerikanske selskapene har styrket kapitalen, kuttet kostnader og synes klare til kamp.

På kort sikt er det mer enn nok av olje i markedet. Optimismen er større i finansmarkedet (i terminmarkedet) enn i det fysiske markedet, som er drevet av markedsbalansen her og nå. De kortsiktige svingningene er det derfor ikke så mye å legge vekt på.

På lengre sikt er det imidlertid mulig å være optimist. Lavere oljepris har gitt økt etterspørsel, og salget av biler som bruker mye bensin stiger igjen – til glede for oljeprodusentene, men til fortvilelse for miljøbevegelsen, må vi anta. Etterspørselen fra Kina øker også, selv om man er usikker på hvor mye som er faktisk forbruk og hva som er lageroppbygging. Kraftige kutt i investeringsbudsjetter og utsettelse/kansellering av prosjekter fra store globale oljeselskaper vil etter hvert påvirke produksjonsvolumer i negativ retning. I tillegg tømmes eksisterende produserende felt med mellom to og fire prosent årlig.

Mye av den planlagte produksjonsøkningen fremover skal dessuten komme fra land utenfor OPEC, det vil si land med høy risiko for forsinkelser, som for eksempel Brasil og Russland. Ettersom de fleste land nå, for første gang på lenge, produserer for fullt, er det lite «ledig kapasitet». Kombinert med mye geopolitisk uro, kan det gi en interessant «cocktail» av spekulasjoner og volatilitet.

Men det kan komme mer olje i markedet, fra f.eks. Iran, dersom de vestlige sanksjonene mot landet oppheves. Også Irak har ambisjoner om produksjonsøkninger, og det er usikkert hva som skjer med oljeproduksjonen i Libya…

For å gjøre bildet enda mer innfløkt: Det er noe som ikke stemmer helt når vi sammenligner statistikk over produksjonsvolumer og estimert markedsbalanse med oppbyggingen av oljelagrene. For så vidt ikke et nytt fenomen(hovedsakelig grunnet lav kvalitetsdata fra ikke OECD land), men differansen er nå høyere enn noen gang på 15 år.  Enten er produksjonen overvurdert, eller etterspørselen undervurdert.

Førstkommende fredag, 5. juni, er det forøvrig nytt OPEC-møte. Som alltid spekuleres det i forkant. Tidligere gikk spekulasjonen på et koordinert produksjonskutt som skulle inkludere Russland. Etter den siste tids produksjonsøkning fra Saudi-Arabia anses dette som lite sannsynlig og konsensus forventer nå få nyheter eller endring i strategi på kommende møte.

Ellers er det viktig å huske på at oljeprisen kvoteres i dollar. Oppgangen i dollarkursen har dermed gjort at oljeprisfallet ikke har vært så dramatisk i lokal valuta alle steder.  På ett år har oljeprisen falt med 40 prosent målt i amerikanske dollar, men «bare» med ca. 20 prosent i norske kroner.