Uenighet mellom markedene

«Bare mørket er priset inn på forhånd, blir du rik mens andre tror de blir opplyst.» – Pål Ringholm

Råvareanalytikerne i Barclays Bank har i 15 år blitt regnet for å være blant markedets beste innen sitt fag. Sist uke publiserte de sine forventninger til 2017. Disse synes denne gangen å ligne mer på en bekymringsmelding enn en ordinær prognose.

I korte trekk er Barclays-analytikerne bekymret for en eksplosiv oppgang i mange industrielle råvarer. En oppgang ikke drevet av økt etterspørsel, men av redusert tilbud.

Tilbudssiden har blitt kraftig redusert ved at de fallende prisene vi har sett de siste årene har redusert lønnsomheten av utvinning og dermed også redusert takten.

Blant de viktigste makrofaktorene som kan påvirke et prissjokk i råvarer er faren for at Venezuela (olje) ikke lenger kan betjene sin nasjonalgjeld (sovereign default), sosial uro og opptøyer i Chile (kobber) og muligheten for en handelskrig med Kina (endring av handelsruter i Sør-Kinahavet).

Russland nevnes også. Dersom landet fortsetter sin militære aggresjonen mot Ukraina vil dette kunne påvirke Ukrainas jernmalmproduksjon negativt.

Kort sagt vil enhver økning i pris som utelukkende skyldes redusert tilbud bety økte kostnader. Kostnader som da ikke balanseres av tilsvarende inntekter.

Dette vil ramme bedriftene som kjøper inn råvarer, med mindre disse er i stand til å skyve kostnadene over på sluttbrukerne.

Dersom kostnaden kan skyves videre vil bedriftene være avhengig av at de høyere kostnadene ikke medfører redusert etterspørsel, ettersom dette vil forplante seg tilbake til bedriftene igjen. Da blir det fort et nullsumspill.

Generelt kan man si at høyere kostnader i en økonomi som er sårbar pga. svak vekst og lav etterspørsel, ikke er av det gode.

Det interessante oppe i det hele er at samtidig som råvareanalytikerne er svært bekymret, ser ikke aksjeanalytikere en eneste sky på himmelen.

Aksjeanalytikere kan vi daglige lese at ser intet mørke, bare blendene lys – den rake motsetningen av situasjonen som den dyktige kredittanalytikeren Pål Ringholm i går beskrev var oppskriften til høy gevinst.

For øvrig kan man merke seg at fjorårets vinner blant børsnoterte fond var en ETF som kun inneholdt selskaper som var kullprodusenter. Fondet steg 190%. Høyeste kurs for året ble notert like etter presidentvalget.