Nordnetbloggen

Uke 13 – Rentehevinger og aksjeinvesteringer

Denne uken ble det besluttet å selge Borgestad for å øke beholdningen i Altai Resources. Dette fordi de endelige reguleringene for olje og gass produksjon i Quebec-regionen forventes publisert i nærstående fremtid. Høstens reguleringsforslag er etter vårt syn meget positivt for bedrifter med eiendeler i denne regionen. Foreløpig har beslutningen bidratt negativt for porteføljen, men vi vurderer den potensielle oppsiden i Altai som meget stor dersom reguleringene blir som forventet.

Ellers forblir porteføljen uendret, og vi velger derfor heller å ta en kikk på makrobildet som for øyeblikket legger press på markedet. Det er særlig to momenter som holder investorene våkne om nettene; frykt for handelskrig og brå renteoppgang. I dette innlegget vil fokuset rettes mot styringsrentene og variablene som driver disse.


Renteoppgang

Renteoppgang kan være negativt for markedet, da det blir mer gunstig å allokere kapital til lavrisiko investeringer (f.eks statsobligasjoner). I tillegg medfører økende renter at selskaper vil kreve høyere avkastning på sine prosjekter, da den risikofrie alternativinntekten blir større. Mer teoretisk vil også selskapenes forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med et høyere avkastningskrav, noe som (alt annet likt) vil medføre lavere verdsettelse av selskaper.

Hva driver renteoppgangen?

Primært settes rentene opp når økonomien går godt. Dette kommer blant annet av at sentralbankene må ha mulighet til å nedjustere renten, for å stimulere økonomien i fremtidige nedgangskonjunkturer. Nå har renten vært lav over lang tid, og bedringen i økonomien (særlig i USA) er på vei, da er det også naturlig at renten skal opp.

Styrken i økonomien blir observert av ulike variabler, men i det siste har særlig inflasjon og arbeidsledighetstall fått mye oppmerksomhet. Fra tradisjonell makroøkonomi er disse tett knyttet sammen. Allerede på 60/70 tallet ble det gjennom empiriske data pekt på at lav arbeidsledighet medførte høyere inflasjon, og vis-a-versa. Grafen under er kjent som Phillips-kurven og er en av grunnteoriene innen makroøkonomi.

Investorenes frykt er at man skal se større enn forventet nedgang i ledigheten og at dette vil presse inflasjonen opp. Økt inflasjon betyr at konsumenter er villige til å betale mer for produkter, og således settes prisene på goder opp. Med andre ord er dette et tegn på en sterk økonomi, som igjen sannsynliggjør renteoppgang fra sentralbankene. Den negative korrelasjonen mellom Amerikansk 10 års statsobligasjon og S&P 500 indeksen kan observeres under. Selv om aksjeprisene og renter stiger samtidig før 1985, er trenden rimelig klar: Reduserte renter indikerer høyrere aksjepriser, særlig over tid. Spørsmålet er hva som skjer når renten går opp?

I Børsgruppen UiA tror vi ikke at renteoppgang alene kan lede oss inn i en resesjon, men vi følger nøye med på utviklingen i makrobildet. Særlig er husholdningers gjeldsnivå, handelskrig, renter og reverseringen av kvantitative lettelser interessante momenter å holde et øye med i dagens marked.

Lars Arne Rygg

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Skriv en kommentar

avatar
Vil du teste Nordnet Beta? Registrer deg her:
Meld deg på

Merk at du må registrere samme e-post som du har registrert på nordnet.no under Min konto og Innstillinger.
Nordnets Investorbrev.
Nordnets månedlige investorbrev med statistikk, nyheter og tips.









Ønsker du å vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.
Hold meg oppdatert