Bernt Bangstad
Selvfølgelig er det grovt urettferdig å sammenlikne fondsforvaltning og prostitusjon. Én ting har de imidlertid til felles. Ingen av dem gir deg kvittering på beløp du har betalt for utførte tjenester. Den prostituerte forteller i det minste hva prisen er og hva du får for pengene. Der er fondsforvalterne dessverre betydelig vagere. Men nå skal det bli en slutt på det. I alle fall når det gjelder det med kvitteringen. Det vil den som leste Finansavisen i går muligens ha fått med seg.
For ganske nøyaktig fire år siden innledet jeg et innlegg her på denne bloggen slik:
«Gode, men ubekreftede rykter» vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.
Men det ble ikke slutt på tåkeleggingen.
Fondene har ufortrødent fortsatt sin underkommunisering av forvalterhonoraret sitt i kroner og øre. Politikere på storting og departement – og vi har snakket med mange i årenes løp – liker ikke underkommuniseringen, men ingen gadd gjøre noe med det. Finanstilsynet har av ulike grunner ikke fått initiativet vårt ut fra den skrivebordskuffen det åpenbart havnet i snart fem år siden. Tross årlige purringer. Ei heller da vi spurte om ikke de nye MiFID II reglene som trådte i kraft fra nyttår innebar endringer på dette området fikk vi noe klart svar fra tilsynet. Det gjorde vi imidlertid fra Verdipapirfondenes forening /VFF) som svarte et klart nei på om de nye EU-reglene betyr større åpenhet også fra fondenes side.
Men så skjøv vi pressen foran oss
Da vi kontaktet Finansavisen som hadde skrevet om dette for mer enn tre år siden for å be dem følge opp saken, fikk pipen etter hvert en annen lyd. Ved nærmere ettertanke oppdager man nemlig at MiFID II visst legger føringer også for fondene – i alle fall indirekte. – Dermed er (…) det åpenbart at vi må sette i gang slik at (…) forvaltningsselskaper må rapportere individualiserte kostnader til kundene (…), sier VFF’s direktør. Og Finanstilsynet lover å passe på at de gjør det. Mer kan vi vel egentlig ikke be om. Saken er ute av verden. Vi får den kvitteringen vi selvfølgelig har krav på.
Ignorante politikere
For om uttalelsen står seg, vil vi altså i tillegg til all den informasjonen vi så langt har fått om vårt fondsinnehav på årsoppgaven, heretter også få spesifisert det beløp forvaltningen faktisk har kostet oss. Det er bra, men det er også et tankekors at et så åpenbart krav som dette skal ta så lang tid å få gjennomslag for. Forklaringen er nok ikke vanskeligere enn at det ikke finnes en eneste person verken i storting eller regjering som brenner for aksjesparere og deres rammebetingelser. Derfor kan det ta tid å få utbytter inkludert i Aksjesparekonto og straffeskatten på aksjesparing fjernet. Men noen må kjempe den kampen også.
PS: Rett skal være rett. KLP har i alle år oppgitt hvilket beløp de har belastet kunden i forvaltningsgebyr.
