UiO Finans- og investeringsforening
I et hav av investeringsartikler i dagens marked, tenkte vi det passet med enda en. Vi er midt i en spennende tid, der riktige avgjørelser kan tjene investorer godt, mens dårlige beslutninger kan bli katastrofale. Vi har vært bortskjemte med jevn og god avkastning på børs i starten av våre karrierer – dette kan derfor sies å være vår første virkelige krise.
Vi bestemte oss i august for en mer passiv investeringsstrategi som sakte, men sikkert, skulle ta basispunkter på hovedindeksen. Da nyhetene begynte å avduke muligheter for en krisesituasjon i februar, valgte vi imidlertid å gjennomføre en rekke handler. Totalt 22 transaksjoner har blitt gjennomført siden vi holdt «krisemøte» 26. februar. Til sammenligning gjorde vi 17 handler fra september til 26. februar.
Vi tok en klar og tydelig beslutning om å ikke bette på enkeltaksjer i dagens marked. Vi satte sammen en meget teoribasert portefølje, der modeller som CAPM, CCAPM og APT i større grad ble vektlagt i diskusjonene. I korte trekk ønsket vi undervekt i olje, og overvekt i eiendom og konsumvarer. I tillegg ønsket vi en stor cashbeholdning. Sammenlignet med OSEBX viste tiltakene seg å være svært gunstige.
Dagens portefølje består av Aker BP, Equinor, Bouvet, Telenor, Austevoll Seafood, Lerøy Seafood Group, Orkla, SpareBank 1 Nordvest, Norwegian Property, Entra og Solon Eiendom.
Under har vi oppsummert litt av våre tanker, sektor for sektor:
Tech:
Bouvet leverte solide resultater i 2019, og vår tro på det fundamentale i selskapet er uendret. Gitt dagens krevende situasjon står selskapet allikevel godt rustet, med en solid kontantbeholdning og ingen rentebærende gjeld.
Med omtrent halvparten av oppdragene innen offentlig sektor antar vi at fallet i inntjeningen vil bli mindre enn hos lignende konsulentaktører. Eksponeringen mot olje og gass anses som den største risikofaktoren på kort sikt, og det er uvisst i hvor stor grad inntjeningen vil bli påvirket. Bouvet har heller ikke kommet med signaler om kutt i utbytte enda.
Vi kom også fram til at det ville være attraktivt å sitte på Telenor i denne perioden, blant annet grunnet lav beta og 5,7 % yield. I tillegg er ikke telesektoren like sterkt påvirket av krisen grunnet at inntektsgrunnlaget I størst grad er fra mobil-, bredbånd og tv-kunder. Telenor skulle i tillegg åpne 5G nettverket sitt enkelte steder i Norge i løpet av Q1. Vi anså sannsynligheten for utsettelser som lav, ettersom utbyggingen startet allerede i 2018.
Konsum:
Etter ti år med hurrastemning i aksjemarkedet er ikke nødvendigvis konsumsektoren det mest spennende i en kortsiktig trading-konkurranse. Historisk har riktignok disse trauste selskapene gjerne fått et løft sent i syklus – spesielt nå som investorer ikke får søkt til rentemarkedet etter trygghet I samme grad. Orkla har derfor vært et av selskapene vi har holdt helt siden september, men etter en solid høst valgte vi i oktober å skalere ned posisjonen for å ta gevinst og rebalansere. Dagligvaregiganten var allikevel tilbake på bordet igjen da nyhetene startet å komme fra Kina utpå nyåret.
På vårt ukentlige møte 26. februar var det bekymring knyttet til etterspørselen i oljemarkedet fremover, og da vi besluttet å selge ned i Equinor og Aker BP ble konsumsektoren en klar kandidat for omallokeringen. Få av oss så for seg hvor alvorlige konsekvensene ville bli for verdensøkonomien, men med stor usikkerhet var den tydelige, beta-baserte strategien god å ha. Posisjonen i Orkla ble ved børsåpning påfølgende dag tredoblet til største i porteføljen. I skrivende stund er Orkla opp 13,1%, og Hovedindeksen ned 14,7%, siden kjøpet 27. Feb.
Bank og forsikring:
I forkant av “Korona-krisen” kjøpte vi oss inn i Storebrand for å diversifisere finanssektoren, da vi kun var posisjonert i bank. Vi så på fundamentalverdiene som attraktive, men det viste seg å være et dårlig tidspunkt å gå inn. Vi bestemte oss derfor for å selge oss helt ut av Storebrand med tap, noe vi kan si oss fornøyde med når vi nå ser tilbake på den videre kursutviklingen.
Vi valgte å kjøpe lavbeta-aksjen Sparebank 1 Nord-Vest, for å dempe svingninger i porteføljen. Lokalbanken har tilsynelatende lav oljeeksponering, ettersom den er mer rettet mot industri, havbruk og personkunder. Leverage-ratio ble sterkt vektlagt, og ser er relativt greit ut. Ettersom Norges Bank har senket renten betraktelig, gitt ut ekstraordinære F-lån og senket kapitalkravet, tror vi at bankene står godt rustet for tiden som kommer.
Olje og gass:
Vi bestemte oss for å redusere den totale oljeeksponeringen vår I slutten av februar, og senket eksponeringen ytterligere da Saudi-Russland -situasjonen tiltok. Da taktikken vår er å ha en basisportefølje som ligner sammensetningen på hovedindeksen valgte vi dog å ikke selge oss helt ut. Vi satt i to selskap, Aker BP og Equinor, og valgte å ta brorparten av salget i Aker BP da vi har et syn om at krisen vil påvirke olje-etterspørselen hardere enn gass-etterspørselen. Dermed satt vi en relativt større del i Equinor, for å få en liten diversifisering gjennom deres gassinntekter.
Shipping:
I shipping gikk vi tidlig ut av tørrbulk da Corona-krisen var ett faktum i Kina. Vi holdt et avventende syn på de forskjellige sektorene da vi ikke så de helt store mulighetene.
Da oljeprisen kollapset grunnet priskrigen i markedet, så vi en nødvendighet for å delvis hedge vår oljeeksponering med en posisjon i tank. Da priskrigen er drevet av økte volumer fra produsenter ville tank-aksjer tilby en attraktiv forsikring mot ytterligere økning i volumer. Den bratte contangoen i future-markedet for olje har satt en effektiv bunn i tankmarkedet. Disse faktorene førte til at vi tok Hunter Group inn i porteføljen. Vi valgte HUNT grunnet deres enkle selskapsstruktur, delvis sikring av kontrakter på gode priser og aksjonærvennlig styre og eiere.
Da Trump tweetet om at det var samtaler mellom Russland og Saudi valgte vi å selge vår posisjon i Hunter Group umiddelbart neste dag, uten særlig kurstap. Salget ble besluttet ettersom bunnen i tankmarkedet, som den bratte contangoen representerte, mest sannsynlig var forsvunnet. Da HUNT skulle funke som en forsikring mot økte volumer i oljemarkedet anså vi det som lite hensiktsmessig å beholde posisjonen, når det snakkes om store volumkutt fra OPEC+. Totalt fikk vi med oss en 20 % avkastning fra posisjonen.
Eiendom:
Entra er nært et selvskrevent selskap å ha i en veldiversifisert portefølje. De har vært med oss siden oppstart i fjor, og soliditeten samt relativt god betaverdi, gjør at vi har valgt å holde på selskapet. DNB Markets publiserte en overraskende bearish rapport i februar, som fikk oss til å revurdere hvor gunstig Entra er. Da vi bestemte oss for å skalere opp eksponeringen mot næringseiendom 26. februar, valgte vi derfor å se til Fredriksens eiendoms-barn Norwegian Property. Lavere beta enn overnevnte, soliditet, eiendomsporteføljen og eierstruktur er alle grunner til at dette virket aktuelt.
Hovedgrunnene bak overnevnte posisjoner er at deres porteføljer i all hovedsak består av kommersiell eiendom innen kontor. Vi har alltid ønsket å unngå handel i størst mulig grad. Grunnen er en frykt for at vi har nådd ett tak i leiepriser, spesielt på retail-flater i Oslo, og økende ledighet. Derfor anså vi blant annet Thon som uaktuelt, selv om det fundamentale åpenbart ser lukrativt ut. Hotelleksponering var samtidig lite ønskelig. Med Koronakrisen er usikkerheten rundt handel og hotell naturligvis enda større.
Med pen WALT på både NPRO og Entras porteføljer, er håpet at kontoreksponeringen fører til mindre inntektstap sammenlignet med andre sektorer. Med senkede renter får man naturlig vis luftigere yieldspreads, som kan komme spesielt de store aktørene til gode i tiden fremover.
Solon er vårt valg innen bolig, og er et selskap vi liker godt. Det hjelper også å se store navn som Runar Vatne og Tore Aksel Voldeberg på eiersiden. De kunngjorde endelig at oppkjøpet av Kruse Smith Eiendom var gjennomført, og ekstra spennende blir det å se hva som gjøres med den enorme tomtebanken inkludert i oppkjøpet.
Sjømat:
Vi har valgt å redusere eksponeringen mot de mest eksportrettede selskapene, og sensitivitet til en fallende laksepris. Problemene med logistikk og det drastiske bortfallet av etterspørsel etter laks på verdensmarkedet, er noe av grunnlaget for at vi har valgt å posisjonere oss i Lerøy og Austevoll. Lerøy har hele verdikjeden og mye innenlands distribusjon, samt mindre eksponering mot ren eksport av laks enn for eksempel Mowi, Bakkafrost og SalMar.
Fiskemel og pelagisk fisk appellerer ikke like stor grad til investorene på Oslo børs, som atlantisk laks. Vi mente det var få strukturelle grunner til at Austevoll skulle handles med den rabatten de gjorde, i forhold til de andre kandidatene i sjømatsektoren. Vi så en mindre nedside her sammenlignet med overnevnte kandidater, samtidig som oppsiden var noe mer begrenset grunnet manglende momentum. Oppsummert har vi valgt en passiv strategi i sjømat, med en konsumeksponering i Lerøy og et selskap med noe mer begrenset sensitivitet til lakseprisen, i Austevoll.
Totalt står vi med et urealisert tap på ca. 13,5 % siden konkurransestart, mens OSEBX er ned ca. 19,8 % I samme periode.
